Brev fra ULO til ASD, Arbeids og sosialkomiteen, de politiske Stortingsgrupper.

skattebegrensning.png

Uføres Landsorganisasjon ULO
styret@ulo.no

Dato 15.2.19

Til

ASD, Arbeids og sosialkomiteen, de politiske Stortingsgrupper

Vedrørende skattebegrensning etter skattelovens paragraf 17.4

Kort info om saken

For å styrke arbeidsinsentivene for unge trygdemottakere foreslår regjeringen å lukke skattebegrensningsregelen i § 17-4 for nye brukere. Dette bidrar også til å bevare virkningene av uførereformen og innebærer administrative forenklinger for Skatteetaten. Det foreslås samtidig at ordningen videreføres for eksisterende brukere.
“Skattebegrensning

Muligheten for å søke skjønnsmessig skattebegrensning ved liten skatteevne avskjæres for nye skattytere. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2018. Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 5.4 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 5.4.”

 

ULOs innspill til politikerne

En av de mest sårbare gruppene i dagens samfunn er de uføre. Sykdom er ikke noe et menneske skal straffes eller usynliggjøres for, om en vil ha like-rett og likeverd i Norge. Når det gjelder å ta fra uføre muligheten til å søke om skattebegrensning, så er det et klart vedtak politikerne gjør for å flagge at: Syke mennesker vil vi ikke ha.

 

Det brukes et utall millioner på kontroller og flere byråkrater. De uføre har sett, og ser, hva som skjer på skattefronten- først ble særfradraget for store sykdomskostnader skrellet vekk , deretter inntektsbasert skattebegrensning ( skattelovens paragraf 17.1), og nå for nye brukere - behovsprøvd skattebegrensning (skattelovens paragraf 17.4)

Når en samtidig bevisst unngår å øke andre ordninger i reformen som bostøtte ol,, da vet man nok til å skjønne at dagens politikere ikke vil de uføre vel. Politikeres feil og mangler med skatteoverskridelser,  uakseptabel oppførsel eller kritikkverdige uttalelser, bare ristes lett av skuldrene.

Det er på tide dagens politikere stopper opp, og tenker på hva meningen med et demokrati er. Samt hva meningen med en Grunnlov er- og hvilket ansvar politikerne skal bære gjennom holdninger og verdier.

 

Her får altså ikke nye brukere som faktisk kommer under de foregående og faktisk eksisterende regler søke om skattebegrensning- Da det igjen gjør at man visstnok blir motivert til å jobbe?!?

Dersom politikerne virkelig ønsker at uføre med dårlig økonomi skal bli friskere og jobbe litt, er det viktig å minne om at utrygghet og store bekymringer om økonomien, forverrer alle personers helse- uføre er intet unntak. 4 år etter reformen bør en klart å se at ingen blir  friskere ved å bli tynt økonomisk.

Vi i ULO oppfatter det slik at intensjonen er å spare penger på de som lite har, for å betjene de som mye har. Det står jo svart på hvitt at dette vil øke provenyet med 15 millioner kroner.

Før uførereformen trådte i kraft den 1/1-15, var det mange som fikk automatisk tilsendt Frikort i fra Skatteetaten, ergo man hadde så lav inntekt at man ikke hadde noen form for skatteevne - 0 skatteevne. Med at bruttoinntekten økte den dagen uførereformen trådte i kraft, vil det ikke si at man dermed fikk mer på konto eller at man fikk en sterkere skatteevne.
Det var en grunn til skattefritak,, nemlig at demokratiske politikere hadde sett det faktum at de med lav inntekt, ikke hadde god nok skatteevne. Selv om flere søker skattebegrensning, er det ikke slik at reglene for å få det innvilget har endret seg- nei, det er flere som har behov, pga liten skatteevne. Hvordan i all verden skal det å fjerne skattebegrensning gi demokratiets fattigste noen mulighet?

Det nevnes at for mange av de unge uføre får innvilget skattebegrensning, derfor må det fjernes- for å kunne følge opp intensjonen om uførereformen. Er intensjonen da å la de rike, bli rikere, og å tråkke uføre enda lenger ned i søla?
Det ville være i vår interesse å få en grafisk fremstilling over hvilke type trygdede som har innvilget skattebegrensning, da det vil gi oss bedre informasjon om hvilke grupperinger som har for stor belastning på økonomien.

Det er fristende helt til slutt å nevne den meget anerkjente behovspyramiden til Maslow, og påminne om hvordan psykisk og fysisk trygghet skaper bedre helse, og vil få flere til å bidra til fellesskapet. Dagens Norge har visst snudd pyramiden opp-ned, det vil ikke fungere i et demokrati.


Vennlig hilsen Uføres Landsorganisasjon ULO
v/ Else Marie T. Solheim, nestleder og Laila Sandbekk, leder


Gratulerer med morsdagen - fra alle oss i ULO.

morsdag2.jpg



2017-04-0523.jpg

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her

Vil du høre og hva vil du gjøre?

pexels-photo-1288483.jpeg

I disse økonomiske nedskjærings-tider for syke og uføre, vil vi i ULO dele dette diktet med dere.

(Vi har fått tillatelse av skribent. )

Hva skal en gjøre
når ingen vil høre
på det en prøver å få sagt.
Da blir tryggheten ødelagt.

Jo, oftere dette skjer,
tier en bare mer og mer.
Ydmykt godtas det som blir sagt
av de som har makt.

Det en tror er kjærlighet
viser seg å være likegyldighet.
Det eneste de ønsker å verdsette,
er det du kan utrette.

For at du selv skal få gå fri,
gir deg de ingen indre verdi.
Det passer bra å ha deg som trell
for at du våger jo ikke å si noe likevel.

Nå har du fått en hånd å holde i,
og et par øyne å finne støtte og styrke i.
Med den trygghet dette vil gi
har også du mulighet til å bli fri.

Fri for den hammeren som fanget deg inne
skal den en dag bli et svakt minne.
Da spiller det ingen rolle hva omverdenen vil kreve,
du skal være deg selv og endelig leve.

-Nina Vedeler Strand

Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

17800215_1411031215638855_7382426468836034529_n.jpg

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her

Den viktige dagen for oss arbeidsuføre!

Vil vi i år som i fjor få en mikroskopisk stigning i uføretrygden, eller vil regjeringen se på realiteten at vi også trenger et økonomisk løft, ved årets regulering av Grunnbeløpet.

Vil vi i år som i fjor få en mikroskopisk stigning i uføretrygden, eller vil regjeringen se på realiteten at vi også trenger et økonomisk løft, ved årets regulering av Grunnbeløpet.

Vi har etter uførereformen blitt innlemmet i skattesystem som arbeidstakere. I årets regulering av Grunnbeløpet skal vi ifølge Folketrygdloven reguleres som lønnsutviklingen hos arbeidstakere forøvrig?
ULO kommer ikke til å akseptere at vi underreguleres i år igjen og vil om så skjer ta kontakt med Kongen som fastsetter grunnbeløpet i statsråd.


Vi nærmer oss den tiden av året hvor grunnbeløpet (G) skal fastsettes. (Grunnbeløpet i folketrygden reguleres årlig med virkning fra 1. mai. Økning og etter betaling foretas normalt i juni.)
Dette er en særdeles viktig dag for oss som omfattes av denne reguleringen!
Det er like viktig for oss å få vite hva vi kommer til å øke i uføretrygd, som for en arbeidstaker å få vite hvor mye denne kommer til å øke i lønn i år. Forskjellen er at vi ikke føler at vi blir hørt, da dette bestemmes over hodene på oss. Er man i jobb og frisk, så har man en stemme som blir hørt, man har en påvirkningskraft, man kan gå i streik. Disse mulighetene har ikke vi som er uføretrygdede.

31429443_10155118914016292_4964435865746014208_n.jpg

Vil vi i år få en like dårlig *lønnsøkning* som i 2017? Da ble grunnbeløpet  fastsatt til kr 93364,-, som utgjorde en minimal økning på kr 1058,-. I prosent ga det 1.14% økning. For sammenligningens skyld økte lønnen til en stortingsrepresentant kr 21.674,-.
I perioden 2000>2017 har grunnbeløpet økt med kr 44.544,-. I samme periode har lønnen til våre stortings valgte økt med kr 408.602,-.
Ergo, så steg lønnen deres hele 10 ganger mer, enn hva grunnbeløpet har gjort.

Vi må faktisk gå helt tilbake til 1995 for å finne et tilsvarende lavt oppgjør for uføretrygdede. Økningen den gang utgjorde kr 1150,-.

Stortingsrepresentantene har en årslønn på 928.602 kr  i 2017, men det er greit å merke seg at dette er basislønn, i tillegg har de dag-godtgjørelse, gratis telefon og reiseutgifter. Skal man legge til grunn tall fra SSB prognoser for lønnsvekst, vil stortingsrepresentanter ha en årslønn på 1.026.549 kr innen år 2020. Det er bekymringsverdig at politikere sitter i en posisjon der de selv kan bestemme egen lønn, spesielt når man ser utviklingen i forskjellene. Stortinget og regjeringen har de senere år hatt en sterkere lønnsvekst enn samfunnet for øvrig.
Her kan du lese mer om lønn og godtgjørelser til stortingsrepresentantene.

Som et lite apropo her, er det og vel verd å bite seg merke i at alle andre mennesker, som er engasjert i samfunnet- enten det er via organisasjoner, eller f.eks via tjenester som fosterhjem - godtar og mener det og er rett at arbeidsgodtgjørelsen ikke skal være for høy. Er den for høy i et engasjement, kan jo fort vekk pengene i engasjementet bli målet, fremfor engasjementet i seg selv. Her burde nok politikere som får dekket sine ekstra utgifter i meget høy grad, kanskje begynne å se at en kan betvile det ekte engasjementet deres, når lønningene de selv bevilger seg mildt sagt er godt over en “godt lønnet stilling” i samfunnet forøvrig.

ULO har sett seg tilbake 18 år i tid, med henhold til hvor mye grunnbeløpet har økt på de disse årene. Vi har også sett på hvem som har sittet i regjering når stigningen har vært lav og når den har vært mer gledelig for vår økonomi. Det er synd å måtte si at den røde tråden leder til de blå regjeringene, eller hvor de har sittet i regjering, da har økningen i grunnbeløpet vært veldig lav. Under vil du kunne se alle tallene i fra år 2000>2017.

Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Hele lovteksten kan du lese her. 

Reguleres i samsvar med lønnsveksten

Til grunn for reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste år. Reglene innebærer at grunnbeløpet og alderspensjon under opptjening blir regulert i samsvar med lønnsveksten. Uføretrygd og andre ytelser som blir regulerte i tråd med endringer i grunnbeløpet, blir dermed regulert i samsvar med lønnsveksten. Tilsvarende regler gjelder i andre pensjonsordninger.

-Det skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
-§ 3.Beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved reguleringen
Dersom den faktiske lønnsveksten er høyere eller lavere enn forventet lønnsvekst siste to år (avvik), skal det fastsettes en samlet lønnsvekst for forventet lønnsutvikling, justert for avviket. Ved fastsettelsen av den samlede prosentvise årslønnsveksten (sl) skal det først tas hensyn til avvikene ( a1 og a2) i prosentpoeng og deretter til den forventede prosentvise lønnsvekst (f) i inneværende år: sl = ((1 + a1/100) x (1 + a2/100) x (1 + f/100) – 1) x 100.

Samlet årslønnsvekst, avvik og forventet lønnsvekst fastsettes i prosent med to desimaler.

Nytt grunnbeløp fra 1. mai settes slik at den prosentvise veksten i det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra forrige kalenderår til inneværende kalenderår blir lik samlet årslønnsvekst.

Uføretrygd og andre ytelser som blir regulert i tråd med endringer i grunnbeløpet, blir dermed regulert i samsvar med lønnsveksten. Noe som ikke er helt riktig.
Vi skrev en artikkel om nettopp dette i fjor. Hvor vi gikk igjennom den prosentvise økning i uføretrygd og det samme med ordinær lønn. Der kunne vi konkludere med at vi ikke følger den generelle lønnsveksten. 

Her kan du lese vår artikkel som vi la ut i fjor, om hvordan vi sakker bakut alle andre grupper i kjøpekraft. 

Vi håper at vi i år kan få et løft, og at det blir større enn på minimale 1.14 % som i fjor. Det utgjorde i snitt pr uføre kr 200.- FØR SKATT! Da kan man bare regne ut hva man sitter med ekstra pr måned etter at skatten er betalt. Vi beskattes på lik linje med en ordinært lønnede. Vi har fortsatt de samme behov som en som er frisk. Vi trenger fortsatt en bolig, strøm,vann, mat, samt har vi merutgifter som medisiner og behandlinger som også er med på å gjøre økonomien stram, på en allerede stram inntekt.  En generell prisstigning (Konsumprisindeksen) i samfunnet lå gjennomsnittlig på 1,9 pst i 2017. Men, om en trekker ut de viktigste områdene, som mat, bolig, brensel, strøm, kultur, fritid og reise, så vil en straks finne at prisindeksen på viktige områder som rammer de viktigste områdene, ligger høyere. Økning på nødvendige utgifter ligger nærmere 3.3 Her kan man lese om konsumprisindeks og inflasjon.

Disse utgiftene stiger hvert eneste år, og disse må vi også betale, da utgiftene ikke sank da vi gikk ned 34% i inntekt, den dagen vi ble erklært arbeidsufør.  Man skulle ønske det hadde vært sånn, at utgiftene stod i samsvar med inntekten - men slik er ikke den harde og brutale virkeligheten. Det er mange som sliter fra måned til måned, de får aldri slappet av, da de alltid føler de må snu og vende på den berømte kronen. Dette igjen gir følgesykdommer som angst og depresjon, som følge av at man aldri får pengene til å strekke til - til alle utgiftene. Man kan ikke bare stikke innom en restaurant for å kjøpe en bedre middag, for da går det på bekostning av noe annet. Så det går ikke. Det er hele tiden et regnestykke som ikke alltid klarer å gå opp. Hadde man hatt en levelig inntekt, så kunne man slappet mer av og slippe disse bekymringene og sluppet disse følgesykdommene. De som er så heldig å ha litt ekstra slipper dette. 


Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

2017-04-0523 (1).jpg

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for arbeidsuføre, og ønsker å bidra for mennesker som er under AAP

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.
     

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

Den uføre- Om adventstiden

Et lite rødt hjerte på en dør, var alt som skulle til- kanskje du har et å gi bort i år? 
"Dagen etter så hang der ett lite brevark på døren hvor der stod tusen takk min ukjente velgjører dette betyr mye mer enn du aner."
Vårt medlem og medmenneske har gitt oss i ULO tillatelse til å republisere alle "eventyrene" medmennesket har skrevet. For et år siden ble denne historien skrevet, og den er like god i år, som i fjor.