Den uføre- Løven og Hyenene

løve og hyene.jpg

Vårt kjære medmenneske skrev for 2 år siden dette, og merkelig nok skulle en tro det var skrevet i dag. 

Det var ikke for lenge siden dette skjedde.
Det var i Februar i 2015

Ja, nå våknet filosofen i meg igjen. Jeg satt og koste meg med en naturdokumentar om overlevelse her en kveld. En løve jaktet på en flokk med gnuer og vips så hadde den merket seg ett svakt dyr og gått til angrep. I buskene rundt vandret hyenene og ventet på å få gnage restene inn til benet.

- Mer skulle det ikke til før tankene mine reiste fra Afrikas reportasje og tilbake til mitt eget land,- Norge.

Utenfor Stortinget finner vi to løver som ble ferdigstilt i 1866,- uthogd av to straffanger der den ene var dømt for mord.
Norges riksvåpen er en gullkronekledd løve med øks.

Tankene vandrer videre og som ufør identifiserer jeg meg med det syke dyret som løven angrep i Afrikas dokumentar. Hyenene er de få som vil posisjonere seg og sko seg på andre sin lidelse.

Uff- jeg blir rent bedrøvet i mine tanker når de filosoferer seg så langt avgårde i negativ retning.

Likevel kan en se det slik – metaforisk sett. De svake på maktens arena som har lite eller ingenting å stille opp med for å bli hørt- forties. Manglende interesse for å utrede konsekvenser før en gjennomfører en reform er talende, men i politikernes korridorer er det taust. Hvorfor?

I de fleste saker roper noen i roperter og retter fingeren på urettferdighet og feilslag. Offentlige høringer og skandalesaker rulles frem i større og større skala. Milliarder brukes på utredninger og forbedringer av system og synlige allianser.

Men uførereformen vil ingen av dem ta i - i de folkevalgtes korridorer. Jeg spør igjen hvorfor? Hvordan kan de forsvare å ta fra de som har minst for å fete opp de som har mest?
Hvilket menneskesyn er dette?
Jeg kjenner at jeg må slutte å filosofere slik- det blir for deprimerende. Men samtidig vokser en annen tanke frem- jeg ser meg selv som en brølende løve- en løve som vil beskytte ungene sine. En løve som ikke finner seg i å bli behandlet som noe «sykt» i samfunnet. Jeg ER – og jeg er en av mange. Vi samler oss og vi gir oss ikke. Vi går sammen for ett verdig liv som de sier i Uføres Landsorganisasjon ULO.

Snipp snapp snute ved neste valg vil mange av dagens politikere være ute.

Hilsen ett medmenneske


 

Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Ulo er et talerør for uføretrygdede

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.