Tåler DU en inntektsnedgang på kr 10.000 pr. måned?

64neo-digital-art04.jpg

I lys av saken vi omtalte i forrige uke, om to millioner arbeidstakere i Norge, som ikke tenker over konsekvensen om de blir uføre- følger vi opp med en sak, der vi belyser økonomiske konsekvenser.

Flere har nok ikke tenkt at de en dag kan bli syk og ufør. Man er frisk, og i full jobb, har barn og mange gode aktiviteter på fritiden, og et godt sosialt liv. Fremtiden og mulighetene ligger som en gyllen elv foran en. Mange har nok vært innom tanken, men den blir trolig fortrengt ganske så raskt, for hvem vil vel tenke at kanskje en dag i fremtiden, kan jeg bli syk?

Hva skjer så om man uheldigvis skulle bli så syk, eller skadet at man får en bråbrems i arbeidslivet, at man må over på uføretrygd? Da man ikke lenger kan jobbe, med den sykdommen eller skaden man har ufrivillig pådratt seg. Hva skjer med økonomien? Hva skjer med familien? Går man nå i møte en stor omveltningsprosess? Hva skjer med denne gylne elven,som lå der utømmelig av livets goder, i en frisk kropp?

Her kan vi i ULO fortelle deg hvordan livet ditt kan bli økonomisk. Vi har ingen mal på hvordan livskvaliteten kan bli om man blir så syk, at man ikke kan jobbe lengre. Den fasiten er individuell fra menneske til menneske, fra sykdom til sykdom, og fra lyte til lyte. Men, vi vet en ting, og det er at livet blir snudd på hodet både økonomisk og sosialt, samt at mulighetene begrenser seg, når man blir syk. De fleste av oss i ULO har vært aktive i arbeidslivet og fått smake av livets goder, der jobben førte oss nedover den gylne elven. Vi er nå dessverre ved elveleiet hvor denne elven nesten er gått tørr. Drømmen er at elven skal renne friskt på ny, at den kan gi oss noen goder igjen. Eller i det minste noe som ligner et liv igjen. Vi opplever at regjering og stat, stadig kommer snikende, og henter ut nok en bøtte med vann. Det vi trenger, er at det fylles mer på i denne elven, slik at vi kan få leve et verdig liv -selv med de begrensede mulighetene vi har.

Hva skjer med din inntekt, når du går i fra lønn til uføretrygd?

Generell informasjon:

  • Uføretrygden er 66% (det betyr at du kan trekke vekk 34% av inntekten din) av gjennomsnittsinntekten din de 3 beste, av de 5 siste årene før du ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi, av gjennomsnittsinntekten din de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk.
  • Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G ) kr 92.576, som tas med i beregningen av uføretrygden. Det betyr at om du har en lønn på kr 900.000,- i dag, vil en eventuell uføretrygd, aldri beregnes av mer enn kr 555.456,-.
  • Barnetillegg er behovsprøvd og kan søkes om etter gitte regler som du kan lese om her.
  • Forskrift om overgangsregler til personer som har rett barnetillegg til uføretrygd pr. 31/12-15, finner du her.
  • Informasjon om trygdetid, finner du her. 

Eksempler:

   Helse og økonomi går hånd i hånd.

Vi gjør oppmerksom på at våre eksempler ikke tar høyde for redusert trygdetid. Videre har vi brukt kostnader ved å bo utenfor sentrum av byer, i områder med dårlig kollektivtransport på østlandet og vestlandet. Eksemplene gjelder dagens regelverk, slik at alle over minsteinntekt vil beholde sin beregna uføretrygd i helhet, ved giftermål/samboerskap.

Eksempel 1. Lærerlønn, enslig uten barn, eid bolig med gjeld.
Gjennomsnitt månedslønn jobb: 36600x12= kr 439.200 brutto pr år.
Netto lønn kr 25620,- (Trekkprosent skatt: 25%)

Utregning uføretrygd
Gj.snitt 3 beste år (392'/415'/439') = kr 415.333,-
                                                         -34%
Brutto pr. år:                        = kr 274.119-
Brutto pr. mnd:                    = kr   22.843,-
-Skattetrekk 19%:               = kr    -4.960,- pr. måned. (10.5= kr 52.080,- pr. år)
=Netto uføretrygd :              = kr   17.883,- pr. måned.
Netto diff. lønn/uføretrygd:  = kr   - 7.732,- pr. måned.

Disse kronene skal dekke de faste månedlige utgifter som en hadde som frisk og i full jobb.
Her har vi tatt snittpriser: betaling på lån kr 7000, strøm kr 1000, forsikring kr 700, telefoni kr 600, tv og nett kr 1200, medisin kr 600, behandlinger kr 800, drift av bil kr 1400,- kommunale utgifter kr 800 (pr. år kr 9600,-).
De faste utgiftene minker dessverre ikke, når inntekten minker, de er de samme, frisk som syk.(Mange har høyere utgifter som syk.)

Hva sitter man igjen med til livsopphold:
Netto uføretrygd pr. måned:  = kr    17.883,- 
-Faste utgifter:                       = kr    14.100,-
Livsopphold:                          = kr     3.783,-

Man kan se at etter de faste utgifter sitter man igjen med i underkant av halvparten av summen Sifo's referansebudsjett anbefaler for en enslig voksen.
(kr 8.670,-) Dersom en ikke har bil. Det er da viktig å merke seg at svært mange uføre har behov for bil, enten pga sykdom i seg selv, og/eller fordi det faktisk ikke finnes offentlig transport. Ettersom behovet for bil er stort, har vi valgt å ta det med i eksemplene våre. Men, da blir den egentlige summen som Statens eget forskningsinstitutt har kommet frem til, faktisk kr 10.940,-.

Eksempel 2. Enslig, leid bolig, ingen gjeld.
Utregning uføretrygd
Gj.snitt 3 beste år (392'/415'/439') = kr 415.333,-
                                                           -34%
Brutto pr. år:                         = kr 274.119,-
Brutto pr. mnd:                     = kr   22.843,-
-Skattetrekk 23% :               = kr 6.004,- pr.måned (x 10,5 = kr  63.042,- pr. år)
=Netto uføretrygd  :              = kr   16.839,- pr. måned.
Netto diff. lønn/uføretrygd:   = kr   - 9.681,- pr. måned

Denne personen har en leieutgift på kr 8500,-, kommunale utgifter ligger i husleien, forsikring kr 600, foruten disse forskjellene har denne og personen over de samme faste utgiftene.

Hva sitter man igjen med til livsopphold:
Netto uføretrygd pr. måned: = kr    16.839,-
-Faste utgifter:                      = kr    14.700,-
 =Livsopphold:                      = kr      2.139,-

Her har man i dette tilfelle 1/3 igjen til månedlig forbruk for husholdningen, i følge Sifo's referansebudsjett for en enslig voksen. Denne har også søkt om bostøtte, men får ikke da bruttoinntekten er for høy. 


Disse to lærerene sitter med henholdsvis kr 3.783,- og kr 2.139,- per måned til mat og alle andre nødvendigheter, som vanligvis inkluderes i et vanlig og nøktern liv. Tror du at de klarer seg godt, og har en stor økonomisk frihet? Tror du at DU hadde klart å levd et godt liv med disse summene til mat, og alle nødvendigheter hver måned? Og er dette virkelig helt greit for deg? Flere tror nok at vi uføre lever livets glade dager, med godt av penger, da vi får fast lønn hver måned uten å jobbe for den. Ville du byttet inntekten din med en uføres? Ja, vi bare spør?

Beregninger der en ikke har hatt årsinntekt over 347.000 kroner, før sykdom, skade eller lyte inntraff.

Det er ca. 130.000 uføre med kun minste garanterte ytelse.
Det er nok enda flere, da statistikken velger å vise de som har barnetillegg i en egen gruppe. Her er det grunn til å regne med at blant de 22.000 som har barnetillegg, så er det noen som kun har minsteytelser som beregnet uføretrygd.
Det er og slik at for de som har minsteytelser, og er gift/samboer, vil ytelsen være henholdsvis 2,28G og 2,66G.

Jobber du i et lavtlønnsyrke, eller jobber deltidsstilling, og har under kr 347.000 pr år i arbeidsinntekt, vil du være garantert en minsteytelse på 2,48G.
Her kan du lese om beregning av uføretrygd på NAV
Utregning: 2,48*92576      = kr 229.588,-
-Skatt 20.3%:                    = kr    40.789,- pr. år (uten gjeld eller andre særlige fradrag)
Netto pr. år:                       = kr 188.799,-
Brutto pr. måned:              = kr    19.132,-
-Skattetrekk pr. måned:    = kr      3.885,- (x10.5)
=Netto pr. måned:             = kr    15.247,-

For de som blir uføre i ung alder kan en komme innunder særskilte regler, og kan få en minsteytelse på 2,91G, dette står om ung ufør på NAV.
Utregning: 2,91*92576     = kr 269.396,-
-Skatt 23,2%:                   = kr    54.682,- (uten gjeld eller andre særlige fradrag) 
Brutto pr. måned:             = kr    22.450,-
-Skattetrekk pr. måned:   = kr     5.205,- (x10.5)
=Netto pr. måned:           = kr    17.245,-

Med et gjennomsnitt av faste utgifter, sitter en igjen med henholdsvis kr 547,- og kr 2545,-  til mat, lege, hygieneprodukter, hvitevarer, driftsutgifter til bil, frisør, kino, eller andre sosiale sysler som koster penger.
Det er verd å merke seg at enkelte lavtlønte yrkesgrupper, eller yrker med mye deltidsstillinger er ofte av det en kan kalle belastende yrker for helsen. Dermed er også dette yrker som i større grad enn andre kan rammes av sykdom/skade/lyte. Der det fører til at en stor innsats i arbeidslivet, gir fattigdom om helsen ikke holder.
Vårt gjennomsnitt tar ikke høyde for de store sykdomsutgiftene ganske mange uføre har, våre regnestykker viser et gjennomsnitt. Det er ikke uvanlig at en kan ha utgifter til behandling, utstyr og medisiner en ikke får dekket på godt over 2000 pr mnd.

Når uføre har barn, kan det søkes om barnetillegg

Det er slik at det er et behovsprøvd tillegg for de som har barn, der det er slik at fra 2016 ble reglene endret. Regelendringen vil først og fremst ramme de med flere enn to barn, som hadde lavtlønnet/deltids- arbeid før uførhet inntraff.
Hovedtrekk ved barnetillegg er at det kan gies et tilskudd på 0,4G kr. 37.030,- pr. år, for hvert barn. For å få fullt barnetillegg, kan ikke bruttoinntekt i husstanden overstige 3,1G, som tilsvarer kr. 286.985,-. I alle eksempler over ville personene kunne fått fullt barnetillegg, for inntil 2-3 barn. Har de flere barn, vil de ikke få noe tilskudd for disse. Dette pga. ny regel i 2016, som sier at den totale inntekten til den uføre, sammen med barnetillegg ikke kan overstige 95 prosent av beregningsgrunnlaget for uføretrygd.(det rammer svært få, her må vi anta i forhold til hva "normen" med antall barn generelt er, noe som anslår at rundt 2000 uføre, har 3 eller flere barn. Så får hver og en spørre seg selv, om det er en god grunn for at de svært få med flere enn 3 barn, som har enslig ufør mor eller far, skal lide av større fattigdom enn andre, pga f.eks at far ble rammet av kreft, eller mor ble varig skadet etter en operasjon som ikke var vellykket.) Du kan lese om reglene for barnetillegg her.
Om en ser på eksempel 2 over, der en legger til at personen har to tenåringsbarn hjemme, vil vedkommende motta kr 37,030,- pr. barn, i barnetillegg. Om en og legger til barnetrygd, vil dette da tilsvare ca. halvparten av hva SIFO legger til grunn for et nøkternt kostnadnivå for barna. I en del tilfeller betales det bidrag av den andre forelderen, slik at det kan gå rundt for barnas nødvendige livsopphold. I andre tilfeller vil ikke det være slik. 

Hva tenker du selv, etter å ha sett på disse fakta om uføretrygd?

Fortjener ikke de uføre å ha det økonomisk romslig, eller mener stat og regjering at disse uføre som har vært så uheldige å blitt ufrivillig syke, skal bli bli straffet for dette? Trenger vi mindre av alt det vi hadde og forbrukte når vi var friske? Trenger vi mindre strøm, bolig, mat, og klær når vi er blitt syke? Skal alt minimaliseres? Alle vet at vi  trenger nøyaktig det samme som når i var friske. Vi forandrer ikke oss når vi blir syke med tanke på nødvendigheter, foruten at nå trenger vi i tillegg medisiner og behandlinger. Noe vi ikke trengte når vi var friske. Er vi på vei tilbake i tid, i et av verdens rikeste land? Klarer en arbeidsfør å sette seg inn i en arbeidsufør økonomiske situasjon?

Mulighetene og den gylne elven skrumpes inn til noen få favner. Om stat og regjering kunne fylle på noen favner i elven, så hadde det blitt så mye bedre for oss som er blitt ufrivillig syke. Vi vil også leve et godt liv med den reduserte helsen vi har, vi har ikke bedt om å bli syke. Vi ber hver dag om å bli friske igjen, da vi har aldri ønsket oss sykdommen, skaden eller lyten!
For da å summere opp, må man planlegge helt ned til de minste innkjøp, og det med lys og lupe, for å få "bitene" til å passe sammen. Elven renner ikke fritt lenger, den møter stadig på hindringer som sperrer for den fine flyten den engang hadde.  

Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om Ulo til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt. 

Ulo er et talerør for de uføretrygdede

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.


Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgen dagen bringer. Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn her.