DEN UFØRE OG ARBEIDSLINJA

Mirakler skjer, og de har hittil skjedd uten menneskelig skapelse- er det skjedd en endring på det?

Mirakler skjer, og de har hittil skjedd uten menneskelig skapelse- er det skjedd en endring på det?

 

Det var ikke en gang for lenge siden dette skjedde.
Det var i dag – I November 2014

Det er noe med maskiner og mennesker.
Kræsjer en pc så er det bare å reparere den med alle de dumpedittene en finner i butikkene- eller å kjøpe en ny.
Men kræsjer ett menneske skal jeg si deg, ja da blir det trøbbel.

På rom 313 ligger en stakkars kropp som mistet både en arm og ett ben i en ulykke på jobben. Han er noe av det mest positive jeg har møtt. Dette fikser vi sier han og vifter demonstrativt med den friske hånden for å trylle bort all negativitet og sympati.
Her finnes proteser og alskens styr dere kan putte på meg – så dette går bra.

Det er verre med synet. Han ble blind og ser ingenting. Jeg kveler ett medlidende ord og undrer meg på hvordan han selv tenker rundt dette. Jeg tripper rundt ham og til slutt så må jeg bare spørre.

Du vet at du ikke får synet tilbake spør jeg forsiktig og krøller tærne i frykt for reaksjonen.
Jo- visst gjør jeg det svarer mannen.

jeg prøver så forsiktig jeg kan å forklare for ham at nye øyne blir det litt vanskelig med.

Neida sier mannen.
Du skjønner det frøken at regjeringen har nettopp iverksatt en ny arbeidslinje og sier at alle kan jobbe litt- så dette fikser de. Er det slik- så vil det jo si det samme som at blinde kan jo lære seg å se litt da fortsatte mannen.
Jeg tenkte i mitt stille sinn på hva som var mest blindhet her i verden- og krøllet ut tærne for å gå videre.

Da begynte mannen i sengen å le før han fortsatte.

En ting skal du vite frøken og det er at alle vet at en blind ikke kan se og alle vet at ikke alle kan jobbe. Men og det er ett stort men frøken - ingen skal fortelle meg hva jeg kan eller ikke kan uten å ha gått i mine sko – og skoene mine frøken de står det fritt frem for enhver å bruke nå når jeg ikke kan bruke dem selv. Så vidt jeg vet så har de som bestemt denne arbeidslinjen heller ikke funnet noen løsning på hvordan en skal praktisere en som ikke kan jobbe i jobb.

Du skal ha takk du frøken som snakker med meg og ikke behandler meg som en maskin selv om halvparten av meg snart er skiftet ut.
Du skulle ha vært på tinget skulle du frøken- der har de satt opp ett slikt industrielt samlebånd for effektivitet- og holder du ikke mål der frøken så merkes du fort med sort penn i kalkyleapperatet - som ett minus.

Mannen humrer og ler og jeg tusler meg av sted mens jeg tenker på hvor greit det egentlig må være -å få være en maskin som ikke føler noe som helst- om samfunnet skal bli styrt på denne måten.

Før jeg dro hjem fra vakt så måtte jeg bare stikke innom rom 313.
Det er feil å behandle mennesker som maskindeler på ett samlebrett sa jeg. Hadde det ikke vært for oss mennesker så hadde vi ikke hatt hverken maskiner eller utvikling.
Hva skulle de på tinget ha gjort om strømmen gikk og de satt som blinde i mørket??? Er det sånn at det bare kunne sett litt mer av noens virkelighet kanskje?????

Mannen strøk seg selv over håret med den friske hånden.

Du har skjønt det du frøken- det mest effektive er å bygge opp om verdien av hverandre som mennesker- bygge opp og se nytten i ulikhet og i erfaring, i tanker og i følelser.
En robot repeterer bare frøken -men gir du tiltro til ett menneske frøken så kan en varme en hel verden – selv uten strøm. Sann mine ord – det er det som er effektivitet smilte den positive mannen med litt sårhet i stemmen.

Jeg gikk ikke sliten ned trappene på vei hjem etter jobben. Jeg fløy ned trappene mens jeg tenkte på hvor rett han hadde. Han hadde gitt meg energi og jeg ble smittet fordi jeg kunne føle.
Snipp snapp snute – la tillit og aksept være inne og la stress og press og minuskalkyle holdes ute.

Du som leser dette – del gjerne innlegget og send det videre og fortell andre om ULO

Med vennlig hilsen et medmenneske

Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?
Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak for å gjøre de uføre mer synlige både i samfunnet generelt, og hos regjering.
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt. Det er halv pris på innmeldinger ut året, og medlemsskapet gjelder for et år! (det forutsettes at kontingenten betales innen forfall- 1 mnd etter utsendelse)

ULO er et talerør for de uføretrygdede.

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.
     

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.
Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.
Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.