Den uføre og skituren

DEN UFØRE OG SKITUREN

Det var ikke en gang for lenge siden dette skjedde.
Det var i romjulen- i desember 2014.

Det hadde seg slik at jeg gikk meg en tur opp i åsen. Det var så fint og solen strålte fra en blå himmel. Rundt meg var alt hvitt- nytt og ubrukt.
Jeg hadde på meg mine gamle gode treski og staket meg bortover løypen. Underveis så merket jeg meg at den ene løypen var så strak og hadde så godedype spor å gå i. Den andre jeg gikk i, var full av humper og kryssende spor. Den var vanskelig å kose seg i- og jeg vil helst ha det hyggelig på skitur.
Jeg byttet spor og etter en stund så satte jeg meg ned og lette frem en appelsin jeg hadde med meg.

Det er rart med sånne turer- en filosoferer over så mye og når alt er så stille så får en tenke tankene sine i fred.
Før jeg visste ordet av det så ble skiløypene erstattet av mål - humper og kryssende spor ble til mennesker. Som filosofer flest så spurte jeg meg selv- hvor er det trygt og godt? Hvor er det en finner tilhørighet? Jo, i de rolige strake sporene der jeg vet hvor jeg skal…..
Hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å reise oss for hverandre på trikken og vise respekt? Hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å lytte til hverandre og finne meninger og mål sammen i vårt sosiale samfunn???
Etter å ha fortært appelsin og tanker så smilte jeg til snøen og takket den for at den var akkurat slik den var. Jeg hadde fått ryddet litt i hodet mitt og det kjentes nesten som jeg fløy avgårde på snøen.
Jeg visste at – om noen undervurderer meg som ufør- undervurderer mine spørsmål om felles mål- undervurderer min klokhet – og bestemmer hvor jeg skal gå…………
Ja , da kan jeg bare skifte spor- suse av gårde og finne ekte mennesker som bryr seg om og stiller spørsmål til meg og andre og får lov til det- mennesker som vil hverandre vel og mennesker som går sammen i løypen.

Du som leser dette – del gjerne innlegget og send det videre og fortell andre om ULO

Med vennlig hilsen et medmenneske

Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?
Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak for å gjøre de uføre mer synlige både i samfunnet generelt, og hos regjering.
Her kan du lese litt mer om ULO om du ønsker.
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt. Det er halv pris på innmeldinger ut året, og medlemsskapet gjelder for et år! (det forutsettes at kontingenten betales innen forfall- 1 mnd etter utsendelse)

ULO er et talerør for de uføretrygdede.

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.
     

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.
Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.
Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.