Den uføre - om å bære livet

Det var ikke for lenge siden dette skjedde.
Det var i påsken i 2015

Det er rart så mange tanker en får når en er ute og vandrer i en sånn høytidsstund.
Utover i verden korsfester folk seg fordi det er påske. Andre bærer korset for å markere høytiden.
Men de fleste av oss bæret livet vårt så godt vi kan.

Jeg møtte en dame på min vandring i dag. Hun gikk så sakte foran meg at jeg ble gående bak henne en stund. Hun var lut i ryggen og sliten. Etter en stund stoppet hun helt opp og snudde seg.
Jeg bråstoppet for i min undring hadde jeg filosofert meg frem til at hun måtte være gammel slik hun stavret avgårde.

Hun var nydelig- ung og vakker med store blå øyne.  Hun var rett ut ett slikt livspust vi alle kjenner, ett menneske som gjør deg godt med smilet sitt. Likevel var ikke alt som det skulle være. Hun var blå rundt øynene og en hadde en stygg skramme i pannen.
Filosof og vandringsmann som jeg er så ble jeg gående ved siden av henne og jeg begynte å tro at hun kanskje hadde vært i en kollisjon, men sånt kan en jo ikke spørre om – kan en vel?

Før jeg hadde tenkt meg om så hørte jeg sjokkert meg selv spørre – har du vært i en kollisjon?
Ja svarte hun og så på meg med sine kloke øyne- jeg har kollidert mange ganger. Første gang jeg kolliderte så traff jeg er varebil og ble liggende ganske lenge på sykehus i koma. Da jeg kolliderte for to dager siden så var det med mannen min sa hun og skuet forsiktig opp på meg. Det gikk en stund før jeg forstod hva hun mente og hjertet mitt sank helt ned i fotfestet mitt av sorg.

Har han skadet deg spurte jeg og hørte hvor tynn stemmen min ble. Ja sa hun stille. Han er ikke egentlig sånn, men av og til blir han sånn. Han er verdens snilleste og godeste mann, men av og til går det galt og da mister han helt kontrollen.  Da blir jeg den han bokser med og jeg kan ikke bokse smilte hun svakt.  Du kan jo ikke finne deg i dette sa jeg.  

Kjære vandringsmann sa hun og satte lysende øyne som stjerneskudd inn i blikket mitt.
Vi har små barn som forguder sin pappa slik han forguder dem. Han mistet kontrollen ja. Du skjønner det som skal bli annerledes nå er at nå er det ikke bare jeg som skal bære livet hans videre- nå skal han hjelpe til så jeg kan klare å bære mitt liv og barnas liv videre også. Det er hjertesåret som holder på å sprekke. Men vet du hva vandringsmann. Det får det ikke lov til – for det vil ramme dem alle om jeg ikke klarer å bære livet vært- for familien – for barna. Så nå skal hjelpe oss å bære det som blir for tungt – de profesjonelle vil hjelpe oss med floken av regninger som hoper seg opp på grunn av mindre penger hver måned

Jeg tuslet videre og tenkte på de som korsfestet seg i dag – på de som bar tunge kors på ryggen og på de som pisket seg slik til blods.
Og midt opp i all dette var de nyhetssaker overalt. I media og tv – på facebokk – ja alles øyner så dem.
Denne kvinnen som jeg møtte blikket til i dag hun er en engel- hun ofrer seg for andre og hun gjør det hver dag. Hun bærer tyngden av sitt eget og tar ansvar for sin familie.

Ingen ser henne i forbifarten og nyhetene er ikke flinke til å finne heltinner og helter bak lukkede dører. De er mange – veldig mange som bæret livet sitt og som med nød og neppe klarer det,
Vær ett medmenneske  å se hvor fantastiske de er- disse flotte livsbærerne rundt oss. De er nærmere enn du tror så i morgen bør du veksle noen ord med naboen i gata – h*n  er også en som bærer livet- smil så skal du se hvordan byrden for dere begge blir lettere- smil

Skrevet av ett medmenneske


Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

 

ULO er et talerør for uføretrygdede

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

 

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.