Den uføre - om handlinger

Øyeblikkene som satte spor, de enkle, de gode- selve kjernen. Nostalgi ja, men er ikke de selve livet? Kan lommetørkler og blåveisen fra barndommen skape selve livets trygghet?

Øyeblikkene som satte spor, de enkle, de gode- selve kjernen. Nostalgi ja, men er ikke de selve livet? Kan lommetørkler og blåveisen fra barndommen skape selve livets trygghet?

DEN UFØRE- OM HOLDNINGER

Det var ikke en gang for lenge siden dette hendte.
Det er i Mai 2015

Jeg undres så ofte over oss mennesker. I dag kom filosofien min over meg igjen idet jeg satt og rotet i noen gamle esker. Nostalgisk arv kan en vel kalle det meste en finner her, og noen materiell verdi kan en heller ikke kimse av at det har, dette her.
Men det er noe med det, minner om og fra de som er borte.
Jeg kan aldri forestille meg at min gamle bestemor forestilte seg at en arving skulle bli betatt av ett slitt lite lommetørkle med en enslig liten brodert blomster på.
Eller hva ville bestefar ha sagt om han visste at her satt jeg og ikke kunne ta øynene fra hans lille og unnselige lommekniv??

Jeg tror at alle andre utenom meg ville ha kastet dette så fort det lot seg gjøre- hva i alle dager skal en med slikt gammelt rask en ikke kan bruke til noe som helst??
Ja- jeg kan jo si meg enig men likevel – det er noe med det.  Bestemors lommetørkle som bodde i forklelommen hennes kom stadig frem og trøstet små barneansikt og bestefars lommekniv formet de fineste små seljefløyter til våre små munner.
Glede og kjærlighet er det disse små tingene representerer.  
Jeg stuer kassene tilbake i kroken og tenker at der skal de få stå- alltid.
 

Jeg koker meg en kaffe og filosoferer om at tenk om vi alle hadde hatt ett lite lommetørkle som var slitt av at vi brukte det og hatt en liten lommekniv som laget de vakreste toner??
I neste øyeblikk ser jeg for meg ett helt tog av viftende lommetørklær som danset bak ett helt korps av seljefløyter. Jeg lo litt for meg selv og tenkte at ja det skulle jo ha tatt seg ut.

Likevel – det er noe med det – som med oss mennesker, noen ser verdier og noen ser skrot .Det er jo i og for seg greit. Men når mennesker begynner å verdsette seg selv og egen verdi som større eller riktigere enn andres verdi – da er det ikke greit lenger.  Når mennesker tråkker på andre som bedrevitere og spisser albuer for å komme først i køen- da er det ikke greit lenger.
For slik er det med oss alle- en dag………..- en dag vil vi alle trenge noen.
 

Om du vifter med en rød klut foran dine medmennesker som om de var en okse du skulle bekjempe – eller når du vifter med kniven foran dine medmennesker for å få skjære først av brødet- hva tror du vil skje?
De fleste vil plukke opp det lille slitte lommetørklet fremfor den røde kluten. De fleste ville plukke opp den slitte gamle lommekniven som laget seljefløyter fremfor den som skar først i brødet.

Tenk over dette medmenneske. Du vet ikke andres liv eller bakgrunn. Respekter det og lev vel med det. Da vil dine medmennesker leve vel med deg.
Bær holdningene og livet ditt slik som du vil møte dem- la din arv og ditt ettermæle bli gode gamle skatter som gir glede og kjærlighet når de engang ligger tilbake.
Skrevet av ett medmenneske


Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

 

ULO er et talerør for uføretrygdede

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.