Den viktige dagen for oss arbeidsuføre!

 Vil vi i år som i fjor få en mikroskopisk stigning i uføretrygden, eller vil regjeringen se på realiteten at vi også trenger et økonomisk løft, ved årets regulering av Grunnbeløpet. 

Vil vi i år som i fjor få en mikroskopisk stigning i uføretrygden, eller vil regjeringen se på realiteten at vi også trenger et økonomisk løft, ved årets regulering av Grunnbeløpet. 

Vi har etter uførereformen blitt innlemmet i skattesystem som arbeidstakere. I årets regulering av Grunnbeløpet skal vi ifølge Folketrygdloven reguleres som lønnsutviklingen hos arbeidstakere forøvrig?
ULO kommer ikke til å akseptere at vi underreguleres i år igjen og vil om så skjer ta kontakt med Kongen som fastsetter grunnbeløpet i statsråd.


Vi nærmer oss den tiden av året hvor grunnbeløpet (G) skal fastsettes. (Grunnbeløpet i folketrygden reguleres årlig med virkning fra 1. mai. Økning og etter betaling foretas normalt i juni.)
Dette er en særdeles viktig dag for oss som omfattes av denne reguleringen!
Det er like viktig for oss å få vite hva vi kommer til å øke i uføretrygd, som for en arbeidstaker å få vite hvor mye denne kommer til å øke i lønn i år. Forskjellen er at vi ikke føler at vi blir hørt, da dette bestemmes over hodene på oss. Er man i jobb og frisk, så har man en stemme som blir hørt, man har en påvirkningskraft, man kan gå i streik. Disse mulighetene har ikke vi som er uføretrygdede.

31429443_10155118914016292_4964435865746014208_n.jpg

Vil vi i år få en like dårlig *lønnsøkning* som i 2017? Da ble grunnbeløpet  fastsatt til kr 93364,-, som utgjorde en minimal økning på kr 1058,-. I prosent ga det 1.14% økning. For sammenligningens skyld økte lønnen til en stortingsrepresentant kr 21.674,-.
I perioden 2000>2017 har grunnbeløpet økt med kr 44.544,-. I samme periode har lønnen til våre stortings valgte økt med kr 408.602,-.
Ergo, så steg lønnen deres hele 10 ganger mer, enn hva grunnbeløpet har gjort.

Vi må faktisk gå helt tilbake til 1995 for å finne et tilsvarende lavt oppgjør for uføretrygdede. Økningen den gang utgjorde kr 1150,-.

Stortingsrepresentantene har en årslønn på 928.602 kr  i 2017, men det er greit å merke seg at dette er basislønn, i tillegg har de dag-godtgjørelse, gratis telefon og reiseutgifter. Skal man legge til grunn tall fra SSB prognoser for lønnsvekst, vil stortingsrepresentanter ha en årslønn på 1.026.549 kr innen år 2020. Det er bekymringsverdig at politikere sitter i en posisjon der de selv kan bestemme egen lønn, spesielt når man ser utviklingen i forskjellene. Stortinget og regjeringen har de senere år hatt en sterkere lønnsvekst enn samfunnet for øvrig.
Her kan du lese mer om lønn og godtgjørelser til stortingsrepresentantene.

Som et lite apropo her, er det og vel verd å bite seg merke i at alle andre mennesker, som er engasjert i samfunnet- enten det er via organisasjoner, eller f.eks via tjenester som fosterhjem - godtar og mener det og er rett at arbeidsgodtgjørelsen ikke skal være for høy. Er den for høy i et engasjement, kan jo fort vekk pengene i engasjementet bli målet, fremfor engasjementet i seg selv. Her burde nok politikere som får dekket sine ekstra utgifter i meget høy grad, kanskje begynne å se at en kan betvile det ekte engasjementet deres, når lønningene de selv bevilger seg mildt sagt er godt over en “godt lønnet stilling” i samfunnet forøvrig.

ULO har sett seg tilbake 18 år i tid, med henhold til hvor mye grunnbeløpet har økt på de disse årene. Vi har også sett på hvem som har sittet i regjering når stigningen har vært lav og når den har vært mer gledelig for vår økonomi. Det er synd å måtte si at den røde tråden leder til de blå regjeringene, eller hvor de har sittet i regjering, da har økningen i grunnbeløpet vært veldig lav. Under vil du kunne se alle tallene i fra år 2000>2017.

Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Hele lovteksten kan du lese her. 

Reguleres i samsvar med lønnsveksten

Til grunn for reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste år. Reglene innebærer at grunnbeløpet og alderspensjon under opptjening blir regulert i samsvar med lønnsveksten. Uføretrygd og andre ytelser som blir regulerte i tråd med endringer i grunnbeløpet, blir dermed regulert i samsvar med lønnsveksten. Tilsvarende regler gjelder i andre pensjonsordninger.

-Det skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
-§ 3.Beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved reguleringen
Dersom den faktiske lønnsveksten er høyere eller lavere enn forventet lønnsvekst siste to år (avvik), skal det fastsettes en samlet lønnsvekst for forventet lønnsutvikling, justert for avviket. Ved fastsettelsen av den samlede prosentvise årslønnsveksten (sl) skal det først tas hensyn til avvikene ( a1 og a2) i prosentpoeng og deretter til den forventede prosentvise lønnsvekst (f) i inneværende år: sl = ((1 + a1/100) x (1 + a2/100) x (1 + f/100) – 1) x 100.

Samlet årslønnsvekst, avvik og forventet lønnsvekst fastsettes i prosent med to desimaler.

Nytt grunnbeløp fra 1. mai settes slik at den prosentvise veksten i det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra forrige kalenderår til inneværende kalenderår blir lik samlet årslønnsvekst.

Uføretrygd og andre ytelser som blir regulert i tråd med endringer i grunnbeløpet, blir dermed regulert i samsvar med lønnsveksten. Noe som ikke er helt riktig.
Vi skrev en artikkel om nettopp dette i fjor. Hvor vi gikk igjennom den prosentvise økning i uføretrygd og det samme med ordinær lønn. Der kunne vi konkludere med at vi ikke følger den generelle lønnsveksten. 

Her kan du lese vår artikkel som vi la ut i fjor, om hvordan vi sakker bakut alle andre grupper i kjøpekraft. 

Vi håper at vi i år kan få et løft, og at det blir større enn på minimale 1.14 % som i fjor. Det utgjorde i snitt pr uføre kr 200.- FØR SKATT! Da kan man bare regne ut hva man sitter med ekstra pr måned etter at skatten er betalt. Vi beskattes på lik linje med en ordinært lønnede. Vi har fortsatt de samme behov som en som er frisk. Vi trenger fortsatt en bolig, strøm,vann, mat, samt har vi merutgifter som medisiner og behandlinger som også er med på å gjøre økonomien stram, på en allerede stram inntekt.  En generell prisstigning (Konsumprisindeksen) i samfunnet lå gjennomsnittlig på 1,9 pst i 2017. Men, om en trekker ut de viktigste områdene, som mat, bolig, brensel, strøm, kultur, fritid og reise, så vil en straks finne at prisindeksen på viktige områder som rammer de viktigste områdene, ligger høyere. Økning på nødvendige utgifter ligger nærmere 3.3 Her kan man lese om konsumprisindeks og inflasjon.

Disse utgiftene stiger hvert eneste år, og disse må vi også betale, da utgiftene ikke sank da vi gikk ned 34% i inntekt, den dagen vi ble erklært arbeidsufør.  Man skulle ønske det hadde vært sånn, at utgiftene stod i samsvar med inntekten - men slik er ikke den harde og brutale virkeligheten. Det er mange som sliter fra måned til måned, de får aldri slappet av, da de alltid føler de må snu og vende på den berømte kronen. Dette igjen gir følgesykdommer som angst og depresjon, som følge av at man aldri får pengene til å strekke til - til alle utgiftene. Man kan ikke bare stikke innom en restaurant for å kjøpe en bedre middag, for da går det på bekostning av noe annet. Så det går ikke. Det er hele tiden et regnestykke som ikke alltid klarer å gå opp. Hadde man hatt en levelig inntekt, så kunne man slappet mer av og slippe disse bekymringene og sluppet disse følgesykdommene. De som er så heldig å ha litt ekstra slipper dette. 


Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

2017-04-0523 (1).jpg

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for arbeidsuføre, og ønsker å bidra for mennesker som er under AAP

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.
     

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.