Det skal lønne seg å jobbe!?!

formane om å jobbe.jpg

“Det skal lønne seg å jobbe” har vi uføre fått høre om og om igjen.
Arbeid er positivt på så mange måter; man får være mer sosial, man kan få lønn som fører til bedre råd. Man føler seg nyttig for andre og - som en følge av bedre økonomi - kan man delta på flere aktiviteter, kjøpe flere tjenester og benytte seg av helserelaterte behandlinger som man kanskje ikke har råd til ellers.

 Ingen ønsker utenforskap..

Ingen ønsker utenforskap..

Jeg tør faktisk å påstå at arbeid er en drøm for de fleste uføre - kunne de ha valgt så hadde de tatt god helse og lønnet arbeid fremfor å sitte hjemme med smerter og en lavere trygd. De vet nemlig at det lønner seg å jobbe fordi det er en gevinst utover lønn, nemlig å kunne ha noe å gå til hver dag. De vet at det er store fordeler å kunne få lov til å bidra, og bli verdsatt fremfor å sitte isolert hjemme.
Ingen politiker trenger å fortelle en ufør dette, man kunne like gjerne påpekt at jorda er rund. For informasjonen er altså ikke ny.
Veldig mange uføretrygdede er forhindret fra deltakelse i arbeidslivet på grunn av sin helse, og disse vil ikke komme seg i jobb uansett hvor mye det skal såkalt “lønne seg”. Er man sengeliggende, så blir man ikke friskere av at det mases om lønnsomheten ved lønnet arbeid. Dette vet den sengeliggende allerede, men får likevel ikke bedre helse. Man blir altså ikke friskere av å ha dårlig råd - selv om mange politikere synes å tro akkurat dét.

Men verden er ikke sort-hvit, og det er de som faktisk kan jobbe litt. Om ikke annet så å delta i arbeidslivet noen få timer i uka eller måneden. Dette er kjempebra, og en ressurs man egentlig burde kaste seg over! Selv om vi uføre har like forskjellige inntekter som arbeidstakere, så har vi alle til felles at vi har gått ned i inntekt da vi ble for syke til å stå i arbeid. Unge uføre har det heller ikke fett, og minstesatsen på ordinær ufør er en vits. Bare det at de som mottar minstesatsen får trekk i sin trygd om de er gifte eller samboende er jo helt håpløst.  Det er heller ikke alle som har tilleggspensjon eller andre private ordninger som for eksempel forsikring. Så om en ufør har et ønske om å jobbe litt, så vil jo dette være positivt både for den uføre og for samfunnet. Men hvor er alle arbeidsplassene?

work-222768_960_720.jpg

I dagens arbeidsmarked sloss friske, arbeidsløse mennesker med nebb og klør om alle stillinger som er ledige. Arbeidsgivere kan lene seg tilbake og blafre gjennom søknadsbunken på størrelse med et lite fjell, og velge og vrake blant kompetente søkere.
Og da blir mitt spørsmål: Hvor mange arbeidsgivere velger en uføretrygdet?
En person som kanskje har uforutsigbar helse, som kanskje bare kan jobbe litt men det er usikkert om de kommer på jobb - nettopp fordi den uføretrygdedes helse ikke styres av arbeidstider. Noen dager er verre enn andre - uansett hva arbeidsgiver sier.

Bare uforutsigbarheten til oppmøte på grunn av dårlig helse kan være nok til å skremme vekk en arbeidsgiver - de skal jo tross alt tjene penger. Og syke medarbeidere er ikke en drøm for businessen, det er bare en utgiftspost!
Men sett at arbeidsgiver har anledning til å ansette en ufør - men hva med kompetansekravet? En ufør søker med mange års fravær fra arbeidslivet og kun grunnskoleutdanning er ikke særlig attraktiv, det skjønner de fleste av oss. Når arbeidsgivere kan velge og vrake blant søkere, så vil de mest sannsynlig velge den mest kompetente og forutsigbare personen til jobben - uansett hvor stort hjerte de måtte ha. For her det er snakk om lønnsomhet, og å ansette en arbeidsufør person med uforutsigbar helse og minimalt med kompetanse - det vil koste penger. Penger de aller fleste arbeidsgivere ikke er interessert i å investere, dessverre. Men de uføre med høy utdanning da? Jo, de vil kanskje bli valgt… men det er et ganske stort kanskje. For i dagens samfunn er kompetanse mer eller mindre ferskvare, og når man faller ut av arbeidslivet av helsemessige årsaker, så er det slutt på alle kurs, foredrag og seminarer som tidligere arbeidsgivere sponset. Den kursingen man ofte får når man er i jobb, den eksisterer ikke i en uførs hverdag. Man er ferdig avklart, man trenger ikke lære mer - slik virker det hvertfall.

Kanskje, spør du deg nå, er det bare negative ting å si om uføretrygdede og lønnet arbeid? Neida, langt ifra. Der ute finnes det faktisk de arbeidsuføre som har en liten jobb som passer den enkeltes helse, en jobb hvor man får den helt spesielle tilretteleggingen som skal til for at man kan få noen timer utenfor hjemmet i uken. Nettopp dette grepet gjør det mulig å benytte seg av en persons ressurser på en god måte, og når jobben er tilpasset helsen så er både arbeidsgiver og arbeidstaker fornøyde. En vinn/vinn-situasjon, og det er bare å ta av seg hatten for dem som får dette til å fungere. For det er utrolig bra gjort.

Dessverre er ikke alle så heldige, og arbeidsmarkedet er tøft nå om dagen. Det er ikke bare å gå ut å skaffe seg en jobb selv om enkelte politikere tror det.
Regjeringen har øst ut skatteletter til de rikeste, og argumentet var blant annet at dette skulle generere arbeidsplasser. De har jeg ikke sett snurten av! Hvor er alle stillingene som skatteletten skulle generere? Men vent litt…. det var kanskje ikke meningen at skatteletten skulle lage arbeidsplasser for arbeidsuføre - eller andre for den saks skyld?

Når våre politikere bare plumper ut med mottoet “det skal lønne seg å jobbe” får jeg en dårlig smak i munnen. For bak dette omkvedet ligger det absolutt ingenting. Det er ingen øremerkede midler som kan sikre arbeidsuføre en liten fot innenfor arbeidslivets dører. Det er ikke satt inn noen form for tiltak, ingen planer for feks kompetanseheving for denne gruppen. Det er ingenting annet enn tomme ord som ikke engang er verdt papiret de er skrevet på.
“Det skal lønne seg å jobbe” føles mer og mer som en mistenkeliggjøring av de som på grunn av sin helse har falt utenfor arbeidslivet. At de ikke jobber fordi det ikke lønner seg. De vil heller sitte hjemme og motta uføretrygd!
Tull og tøys er mitt tilsvar til dette. Det minner mer om en dårlig hersketeknikk enn noe annet, og det er et skalkeskjul for å slippe å gjøre mer for å benytte seg av de ressurser som en del arbeidsuføre besitter! For de som kan jobbe litt, så bør staten kjenne sin besøkelsestid og legge til rette for nettopp dette. Et bevis på at dette ikke er gjort, er måten man beregner trekk i uføretrygd ved arbeidsinntekt. Dette oppleves så komplisert at svært mange ikke klarer å bruke beregningsmetoden, og derfor kanskje vegrer seg for å tjene mer enn fribeløpet.

uføre konsekvenser.jpg

Dersom våre folkevalgte virkelig ønsker at de med mulighet til å jobbe skal få gjøre det, bør de også sette inn tiltak for å hjelpe denne gruppen. Først og fremst må midler øremerkes til arbeidsplasser, som selvfølgelig er tilrettelagt den enkelte. Først da tror jeg at arbeidsgivere tør å ta sjansen. Videre må beregning av uføretrygd ved lønnet arbeid forenkles kraftig, dagens system er så komplisert at det faktisk kan virke avskrekkende på de som kunne tenke seg en liten jobb ved siden av. Det må lages et brukervennlig system som er lett tilgjengelig og gir den oversikt og forutsigbarhet som svært mange trenger. Det må også satses på kompetanseheving blant arbeidsuføre, alt fra litt oppfrisking av et kjent felt til noe helt nytt. Og NAV må igjen åpne dørene sine for å bistå i jobbsøkeprosessen. For i dag møter uføretrygdede kun en stengt dør med beskjed om at “du er ferdig avklart, vi kan ikke hjelpe deg”.

Hvis mottoet “det skal lønne seg å jobbe” er ment alvorlig, så må politikerne ta større ansvar for at de arbeidsuføre som kan jobbe litt, kan få gjøre nettopp dette. Dersom dette refrenget skal ha noe som helst innhold, så må det også settes handling bak ordene. For nå virker dette mottoet kun som et skalkeskjul for å kutte i utsatte gruppers livsopphold under navnet “Uførereformen”.
Det skal lønne seg å jobbe… Og her henvises det til lønnet arbeid.

Men vi kommer ikke utenom et viktig punkt: Hver eneste dag bidrar uføretrygdede til samfunnet gjennom frivillig, ulønnet arbeid. Noen står for bevertning under idrettsarrangement, andre tar seg av vanskjøttede dyr. Barnebarn passes vederlagsfritt så mor og far kan reise på jobb hver dag, og det blir bidratt til organisasjonsarbeid over hele vårt langstrakte land. Ulønnet. Fordi man ønsker å bidra. Alle disse menneskene er også en ressurs for samfunnet.

 

Monica, medlem av ULO.


Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for arbeidsuføre, og ønsker å bidra for mennesker som er under AAP

 Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO,  her.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

 

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.
     

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.