ETTERLYSNING! -Vi etterlyser jobber vi kan kombinere med uførheten vi har.

                                   Bilde er i fra Nettavisen.

                                   Bilde er i fra Nettavisen.

Regjeringen sa at nå skulle det bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid...Var det så enkelt som de sa?

Sitat fra regjeringen.no :"Uførereformen som Stortinget vedtok i desember 2011 trådde i kraft 1.januar 2015. Reformen innebar blant annet at den nye uføretrygden skal skattlegges på samme måte som arbeidsinntekt, og at brutto uføretrygd økes for å kompensere for dette. Reformen ga en høyere skatteprosent for uføre, og uførepensjonen skattlegges nå som vanlig arbeidsinntekt istedenfor som pensjon. Dette ble gjort gjennom at skattefradraget ble redusert fra 55 % til 27 %. Uføre ble kompensert for bortfallet av de tidligere særlige skattefordelene for uføre ved at brutto uføretrygd ble økt.Omleggingen vil gjøre det lettere for uføre å kombinere trygd og arbeid, og å øke arbeidsinnsatsen dersom de har mulighet for det.”

Vi i ULO lurer på om regjeringen kan svare på om det ble slik denne så for seg?
Vi mener at det ble det så absolutt ikke. Vi har hørt om flere som har gått til Nav for spørre etter hjelp til å finne seg en liten stilling, da de har en liten restarbeidsevne de vil prøve ut.  Svaret de har fått i fra Nav er: “Du er jo uføretrygdet, du trenger da ikke jobbe? Du har en fast inntekt du!” Var det dette regjeringen så for seg når de sa så fint, at nå skal uføretrygd og arbeid bli enklere å kombinere. Hva ble enklere? - å få avslag om hjelp og råd? Var ikke intensjonen om å få flere syke ut i jobb, eller har vi misforstått noe her?  Samhandler ikke Nav og regjering, og er ikke Nav en arbeidsformidler for alle som en som ønsker seg ut i arbeid, liten som stor stilling? Har vi fått et “klasseskille” hos Nav?
Vi trenger ikke denne nedslående behandlingen, vi blir ikke akkurat motivert av en slik mottagelse.

 

Hvorfor skal vi uføre bli oversett, nærmest dyttet ut på gata. En avvisning rett og slett, her får du ikke hjelp. Hvor hører dette hjemme hen? Er følgende et nytt reglement som ble skrevet til alle Nav kontor her i Norge:
“Kommer det en ufør inn i våre lokaler som vil søke arbeid, så AVVIS personen. Denne har allerede en inntekt, og den er ferdig behandlet. Ikke hjelp dem, de trenger ikke å jobbe. For hvorfor skal de det? De er jo uføre. Slike trenger vi ikke i jobb!”
Da mener vi at Nav arbeidsformidling har tatt grundig feil. Vi blir aldri ferdig med å jobbe. Vi har også en drøm, om å få jobbe litt, om å spe litt på den lille inntekten vi har, om vi er så heldige å opparbeide oss litt restarbeidsevne.

Og akkurat dette med at det skulle bli enklere å kombinere jobb og uføretrygd -at politikerne oppfordret til å prøve å jobbe litt, var det noen uføre, (ca 5-6% i følge statistikken), som håpet å skulle kunne benytte seg av. De fleste 100% uføre, er jo nettopp det. Men, det finnes en liten gruppe blant uføre, som kanskje kunne klart litt jobb, i ny og ne, om den var tilpasset. For disse få, ble denne regelendringen virkelig et håp. Og en glede! Helt til det viste seg at dette var fine ord på papir, og forøvrig “politikersnikksnakk”. NAV, som nevnt over, viser en holdning som er direkte usmakelig. Og når det kommer til arbeidsgivere, så har visst politikere ikke tatt tak i den biten heller. Så en kan ikke finne noen innsats, rettet mot uføre, som kunne bidratt til at noen kunne jobbet litt..  

“Er vi blitt overlatt til oss selv, er vi blitt en  gruppe mennesker som ikke har rett på hjelp i fra Nav lenger, eller ikke har rett på å være en del av samfunnet?”
Noen har vært uføre i mange år, de trenger hjelp til å skrive søknader og CV. De trenger å få tips og råd, fra en etat som vet svar på hvordan man søker på jobbstillinger, og til å skrive best mulig CV. Om de ikke får hjelp hos Nav, hvor skal de da søke hjelp? Hos regjeringen? Sitter de klar til å ta i mot uføre, som trenger hjelp til å skrive søknad og CV? Vi lurer simpelthen på hvordan de har sett for seg denne problematikken som har oppstått, skal løses?

Hvor er jobbene?
Vi spør derfor hvor er jobbene som nærmest skulle ligge klar til oss, da det skulle bli så enkelt å kombinere uføretrygd og arbeid?  Det er en ting å si og mene noe, en annen ting er hva som fungerer i praksis. Har regjering tenkt over hvor disse som ønsker seg en liten stilling, skal få seg jobb? For det finnes jo veldig mange små stillinger der ute?  Her viser det seg at teori og praksis ikke samsvarer, dessverre.

Hvem tar inn en person som har et stort hull i sin CV, ja gjerne 5- 10 år, eller mer. Det er gjerne sånn at de som tar inn folk til sine ledige stillinger i sin bedrift, selekterer etter helse, utdanning, kompetanse, og med 0 og ingen i hull i sin CV. Ja, vi er mange som er uføre som har høy kompetanse og arbeidserfaring, det skorter ikke på det. Det som det skorter på er helsen. Derav denne uføregraden vi er blitt påsatt pga. sykdommen, skaden eller lyten vi har. Om man leser i stillingsannonsene, så står det at: "du må tåle et høyt tempo, du bør yte maksimalt i stillingen, stillingsprosent 100%". Noen ganger kan det være en liten stillingsprosent, men vi har til gode å lese stillingsannonser, der søkeren kan være: "lite fleksibel, tilpasse etter eget tempo, møte på jobb når helsen tillater etc".

Flere av oss uføre har en gang i tiden jobbet i slike stillinger. Vi jobbet i et høyt tempo, vi ga maksimalt og mer til, vi jobbet 100% og overtid.  Når vi da mot vår vilje er blitt uføre pga. skade, lyte og sykdom, så har det seg slik at vi har fått visse begrensinger. Vi klarer ikke å jobbe i 100% stillinger av den enkle grunn at flere av oss er blitt erklært 100% arbeidsufør. Et høyt arbeidstempo klarer vi ikke lenger å følge, samme hvor mye vi måtte ønske det. Men noen få kan yte og gjøre en god jobb for det, bare i et langsommere tempo. Vi  klarer absolutt ikke  å yte maksimalt, men, noen kan ha 1-10% restarbeidsevne, som man kan bruke på en tilsvarende stor jobbstilling. Pågangsmot har vi i bøtter og spann, da vi gang på gang er blitt slått i bakken, uten å bli liggende der helt paralysert. Sånt opplever de fleste på veien mot uføretrygd, etter mange år på arbeidsavklaring, ut og inn hos spesialister og leger. Vi har flere av oss gjennomgått dramatiske omveltninger fra det å være ute i full jobb, med gode sosiale nettverk, og frihet til å velge - til å stå alene, uten kolleger, venner som har falt fra og sykdom/skade/lyte som forhindrer valg av deltakelse i livet. Vi har gjennomgått like dramatiske omveltninger med tanke på inntekten, den økonomiske friheten har skrumpet voldsomt inn, da vi har gått ned i inntekt både en og to og tre ganger, pga. AAP, UFT (uføretrygd), og deretter uførereformen. Mange er født uføre, flere ble uføre i ung alder, noen ble rammet av sykdom i ung alder, og i voksen alder. Noen valgte å ikke jobbe i en så høy stillingsprosent når de var friske, da de prioriterte å være mer hjemme med små barn og følge opp disse. Da de tenkte på å satse på egen karriere nå barna ble større- felles for alle disse, er også at heller ikke de planla å bli uføre- men må leve på inntekt som er rett ved, eller under fattigdomsgrensen.
Fakta er at uføre i svært stor grad er akkurat det. Noe også forskning viser, les gjerne på forskning.no, som sier litt om det i denne artikkelen.

Vi i ULO synes det er rart at det ikke er blitt tilrettelagt, eller satt opp et støtteapparat- som fanger opp uføre, som ønsker å benytte seg av sin restarbeidsevne. Ved litt tilrettelegging, ville disse få som kunne, hatt mulighet til å prøve seg litt ute i arbeidslivet igjen. Og da mener vi bokstavelig talt LITT. Regjering kan snakke seg rosa, blå og grønne, om at det nå er lettere å kombinere arbeid og trygd, når det faktisk ikke er arbeidsplasser til oss!  Det blir ikke arbeidsplasser av prat, men av handlinger.
Som de sier i England: "Action speaks louder than words."

Statistikk i fra Nav.

Om lag 257 800 personer mottok 100 prosent uføretrygd i juni 2016 (med 100 % utbetalingsgrad ). Av disse var 5,5 prosent registrert med et arbeidsforhold. I september 2015 var prosentandelen 6, mens det i 2014 lå på 5 %. Som lenken over, fra forskning.no- har altså ikke uføre blitt vesentlig mer arbeidsføre, ei heller "headhuntet" inn i arbeidslivet, selv om politikere hevder at "alle kan jobbe litt"! Les mer om statistikken fra NAV her.

Vi ser jo daglig i media at folk blir sagt opp, både i den ene og andre bransjen. Det blir større konkurranse blant de arbeidsføre, og hvordan kan vi konkurrere med disse?  Om en ufør som kan jobbe kanskje et par timer i uka søker på samme stilling som en frisk person som kan jobbe 20 timer per uken, er valget soleklart. Den uføre får ikke den stillingen. Hvem vil ha en person som kun kan jobbe når helsen tilsier det? Vi tror at ingen ønsker det.  Er det tomme ord- eller er det bevisste ord, som er sagt og skrevet, for å få arbeidsføre til å se ned på de som er uføre? Er det ord fylt med løgn og en bevisst manipulering? En måte å skape nedsettende tanker om uføre på?
Derfor er denne lovnaden om at det skulle bli enklere og kombinere arbeid og trygd, enten tomme ord eller løgn, da det ikke lar seg gjøre i praksis.

Om ikke politikere, som sitter å styrer dette landet selv forstår, at det for en ufør er svært vanskelig å finne arbeidsgiver til denne “LITT-stillingen”, så vitner det mer om uforstand hos de “folkevalgte”, enn mangel på vilje hos de uføre...

Det skal lønne seg å jobbe, og dette skriver Nav:

  • Du kan jobbe så mye du har mulighet til.
  • Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene. Det er en grense for hvor mye inntekt du kan ha før uføretrygden justeres noe ned. Det vil likevel lønne seg å jobbe.
  • Uføretrygden justeres opp hvis inntekten din blir lavere igjen.
  • Inntektsgrensen er 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden). Hadde du uførepensjon før 1. januar 2015, har du i en overgangsperiode fram til 1. januar 2019 en inntektsgrense på 60 000 kroner.
  • Er du gradert (delvis) uføretrygdet har du en individuelt fastsatt inntektsgrense. Den består av beløpene over og det NAV har fastsatt at du har mulighet til å ha i inntekt ved siden av uføretrygden.
  • Hvis du har fått innvilget tiltaket "Varig tilrettelagt arbeid", er inntektsgrensen 1 G. Tjener du over inntektsgrensen vil du beholde inntekten, men uføretrygden reduseres noe.
  • Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden.

Man skulle også tjene mer på å jobbe. Vi kan vår matte, og hvordan kan man tjene mer på å jobbe, når man setter ned beløpet man kan tjene, fra 1G til 0.4G? Skaper det en positiv furore hos de med LITT restarbeidsevne? Dette igjen forsvares med at, om du jobber over dette beløpet, så vil vi trekke deg av det overskytende beløp kompensasjonsgrad, og du vil også bli trukket i din trygdeutbetaling. -Ja, det skal lønne seg og jobbe!

Vi kan selvsagt forstå de som hevder at uføre har sin lønn via uføretrygden, og ikke bør tjene mer enn sine kolleger. Og derfor mener kompensasjonsgraden er et bra tiltak.
Dog er det slik at blant de som fikk omregnet sin uføretrygd, er det mange som opplever at det ikke en gang er tatt høyde for lønnsøknin i yrket de er utdannet i, i løpet av de årene de har vært uføre. Ved omregningen ble det kun hensyntatt kroneverdien fra uføretidspunktet- frem til omregningstidspunktet, Det betyr og at flere vil få mye lavere timelønn totalt, ved kompensasjonsordningen- slik den fremstår i dag.

Ei heller er det tatt høyde for at f.eks. en som har utdannet seg, men ikke kom i jobb, i rett stilling før uførhet inntraff- vil ha et helt feil forhold i sin inntektsgrense, om vedkommende får jobb i forhold til utdanningen. Det er mange variabler her, som slett ikke er hensyntatt.
En kan og spørre seg om det er slik at det er rett, og fornuftig å legge alt over på å regne i kroner og øre? Her kan altså en ufør med lav timelønn, jobbe 20 timer i uken, mens en annen med høy timeslønn, kan jobbe 5 timer i uken, og de har samme inntekt. Burde ikke også antall timer, en er i stand til å jobbe, være en del av beregningen? 

For en del som har kompensasjonsgrad på 70,75, 80 prosent eller mer, vil det og være et spørsmål om det i det hele tatt lønner seg, etter å ha beregnet merkostnader, som reise til og fra arbeid for eksempel. En del har behov for bil, og en del vil få reisevei på f.eks. 12 km en vei, med bompassering. Om en da ser for seg å jobbe to timer, tre dager i uken, så vil det bli vanskelig å kunne se det lønner seg, etter inntektsgrensen er nådd- da vil faktisk i noen tilfeller resultatet bli, at en betaler av egen lomme for å jobbe. (noe de færreste uføre har råd til)

Kompensasjonsgraden er kanskje godt ment, og et skritt i riktig retning. Men vi kan ikke se at den burde vært satt ut i livet, før den var tilpasset virkeligheten i langt større grad, med nyanser, som fører til at uføre ikke opplever det som en “hemsko”.
Og selvsagt burde systemet for hvordan det skal trekkes fra i praksis, faktisk fungert fra dag en! Slik det har vist seg, har altså dette med trekk, for mye/lite trekk, vært komplisert for både NAV og den uføre. Dette er ikke noe som skaper lyst til å prøve, om en skulle være så heldig å kunne klare å jobbe LITT.

Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?
Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak for å gjøre de uføre mer synlige både i samfunnet generelt, og hos regjering.
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Ulo er et talerør for de uføretrygdede.

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.
     

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.
Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.
Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

 

 

,