År 2015: 6000 kr i året = 0 kr. År 2017: 670 kr i året = en kraftig lettelse!


I 2015 var 6000 kr i året uten betydning for økonomien, i 2017 sies det fra samme regjering at 670 kr i året er en kraftig lettelse for økonomien!
Ja, fra akkurat samme regjering kommer disse uttalelsene. ULO og flere andre sa klart i fra at et tap på 500 kroner per måned var veldig belastende for mennesker med lav inntekt. Svaret vi fikk at tap inntil 500 per måned, det var regnet som ikke noe tap, da det var så lite. 
500 kroner i tap hver måned, blir 6000 kroner i året. 
I forbindelse med statsbudsjettet som er lagt ut i år, så blir det sagt at det er en kraftig reduksjon på egenandelskort 2, en reduksjon på 670 kr i året. 

Hvordan står det egentlig til med matematikkkunnskapen til sittende regjering? 
Hvis 6000 kroner  er det samme som ingen endring, hvordan kan så 670 kroner bli kraftig endring? Ja, vi i ULO bare spør, for vi har store problemer med å forstå dette. 

Og siden vi er innom matematikken en tur, så kan vi se på noen andre tall. 
Bostøtten inneholder mange tall, og her er fakta om endringer i bostøtten de siste to åra. Fra 1 juli i år økte hver enkelts egenandel med 400 kroner. Og da betyr det i praksis at alle som hadde 699 kroner eller mindre i bostøtte, de mistet bostøtten helt. Det skjer fordi at om utregningen sier at du har rett på 300 kroner eller mindre i bostøtte, så får du ikke det utbetalt. Er regjeringen da tilbake til at inntil 6000 kroner tap i året, er å regne som omtrent det samme? At det kan alle klare? Men når det gjelder bostøttetapet da, så blir jo det årlig 8388 kroner. 

De som hadde fra 700 kroner og oppover i bostøtte, de tapte "bare" 4800 kroner i året, så de er jo da "innafor" det som i 2015 var det samme som ikke en nedgang. Men er ikke det rart da, når det samme året blir hevdet at 670 kroner i året er kraftig reduksjon i utgifter? 

Dette blir forvirrende for en som ikke driver med politikk, men som er "den vanlige mann eller kvinne i gata".

Og på egenandelskortene, er det slik at om du betaler inntil 200 kroner over egenandelstaket, så får du ikke igjen de 200 kronene- og er da taket som er satt egentlig taket? Eller er det egentlig 200 kroner mer enn hva det er? Sånn i praksis...Er 200 kroner det samme som 0 kroner? 

Hvordan ser dette ut for en ufør persons økonomi i 2017, basert på regjeringens matematiske kunnskaper? 

Lise Lutte Persson er ufør, og gikk ned 6000 kr pr år, i netto da uførereformen trådde i kraft. Ho hadde 8196 kroner i bostøtte per år i 2015. Men, mistet hele bostøtten 1 juli 2016, fordi egenandelen gikk opp med 400 kroner, og dermed kom ho under 300 kroners grensen.
I 2017 betaler ho 175 kroner  for mye, på egenandelskort 1, men det er for lite til å få utbetalt. På egenandelskort 2 hadde blir summen 195 kroner over grensen, noe ho ikke får tilbakebetalt fordi det er for lite. 
Så i 2017 vil det bli en samlet nedgang fra 2015 i inntekt pålydende 14566 kroner i året. 

14566 kroner er vel det regjeringen regner som ingen endring i året. 
Men de velger likevel å gi et "kraftig kutt" på egenandelskort 2 på 670 kroner, samt tilgodese Lise Lotte Persson med et skattelette på 600 kroner (for ordens skyld snakker vi da om i året)

Det betyr jo at lettelsen i hennes økonomi i 2017, i forhold til 2015, blir på 1270 kroner. Det betyr at hennes nedgang, som en del politikere og sikkert andre mener er lik 0, er på 13296 kroner per år. Det tilsvarer 1108 kroner mindre hver måned. 

Lise Lutte Persson har en bruttoinntekt på 267.000 kroner i 2017, og betaler 54.000 kroner i skatt. Netto har ho 213.000 kroner å leve for som enslig uten hjemmeboende barn. Dette blir 17.750 kroner i gjennomsnitt hver måned, som altså inkluderer "feriepenger". 

Den norske stat har et institutt for forbruksforskning (SIFO), og beregninger der sier at et nøkternt forbruk for Lise Lutte Persson, går det 8670 kroner hver måned i forbruk. I tillegg kommer helsetjenester, boutgifter, strøm, bil, ferier, feiring/gaver, "uteliv". 
Nå er det sånn at Lise Lutte Persson har behov for mange helsetjenester- det fremkommer ved et blikk å egenandelskortene. Så her må det tillegges 3000 kroner i januar og februar på SIFOs budsjett, og 1500 kroner for de resterende måneder i året hva angår nødvendige helsetjenester. 
Om vi ser bort fra januar og februar, er altså forbruksutgiftene månedlig 10,170 kroner. 
Husleie hver måned er på 7500 kroner, strøm og ved gjennomsnittlig 800 kroner per måned. 
Da er totalen hver måned oppe i 18.470 kroner. 

Dette blir 720 kroner i underskudd, uten å ha mulighet for ferie, betale forsikring, dra på en hyggelig sammenkomst, en gave til jubilanten etc. Dette tydeliggjør at disse summene som Regjeringen mener er ingen endring, faktisk er en stor endring! Men de 1108 kronene som Lise Ltte Persson har mistet, ville det i det minste gjort sitt til at ho kunne ha klart seg uten utskeielser som ferier og en gav til sine kjære. 

Høy sats for enslige på sosial stønad. livsopphold er 5850 kroner , men heller ikke der er ekstra utgifter medregnet til store helseutgifter. Så ved å legge til dette, blir det da 7350 kroner som et minimum. Det er verd å merke seg at stønad fra sosial er ment til å være en kortvarig hjelp, i en vanskelig situasjon. 

Det kan se ut til at uføre tvinges mer og mer til å leve kontinuerlig på en inntekt, som er basert på livsoppholds satser, beregnet for hjelp til mennesker i en vanskelig situasjon, for kortere perioder av livet.