Kjernejournal blir i løpet av 2017 registrert på alle i Norge

Kjernejournal er en ny elektronisk tjeneste som baserer seg på at alle dine helseopplysninger er tilgjengelige på nett. Dette blir gjort slik at leger, sykehus, øvrig helse og fagpersonell, raskt skal kunne få tilgang til data om din helse, om de skulle trenge disse. Kjernejournalen vil ikke erstatte din journal hos fastlege eller sykehus, men er et helseregister som kommer i tillegg til disse.

Du kan selv føye til opplysninger du finner relevante i din kjernejournal (se link ovenfor). Slik at fagpersonell, som nevnt over, også får tilgang til opplysninger lagt inn av deg selv. Dette må gjøres i samråd med legen din. Opplysninger du (og legen) mener er relevante, kan f.eks være kritisk informasjon, eller annet, som du finner nødvendige tilføyd i samråd med lege. Her finner du skjemaer, som du kan fylle ut, dersom du ønsker å registrere endringer/hindre innsyn etc på din kjernejournal.

Du vil kunne følge med på hvilket helsepersonell som åpner din kjernejournal.
Noe som er av vesentlig betydning for enkeltindividets sikkerhet. Mistenker du noen for å snoke, eller du finner feil på kjernejournalen, kan du raskt rapportere dette via skjemaer du finner i lenken i avsnittet over her.  

Dette er kort fortalt hva kjernejournal går ut på, samt hensikten med denne. Kjernejournal er en tjeneste som skal være ferdig utviklet for alle Norske statsborgere innen våren 2017.
Nb! Det er viktig å ikke forveksle kjernejournal med Pasientjournal, som du kan lese mer om her.

Vi anbefaler alle å lese linker, slik at hver og en forsikrer seg om at de vet hva det innebærer å ha en kjernejournal.
 

Fordeler og eventuelle ulemper med kjernejournal.
Ut fra det som er skrevet ovenfor finner en jo helt klart fordeler med denne registreringen, som kan hjelpe pasienter i en eventuell akutt behandlingssituasjon.
Samtidig kan man stille seg undrende, ved at mer og mer ansvar om helseinformasjon er opptil den enkelte pasient og bruker å få registrert. Samt om det da kan bli slik at en del føler seg presset til å godta å ha kjernejournal.

En del opplysninger legges automatisk inn, som medisiner og legemidler utlevert på apotek i Norge, samt liste over utgåtte og gyldige resepter. Men, en kan altså reservere seg mot en del av disse opplysningene. 
Noen opplysninger ser vi at pasient og lege sammen kan avgjøre om bør være med, mens andre opplysninger blir automatisk lagt inn. Dette er da spesielt medisinske opplysninger, og slikt som resepter.

Skjema for å begrense tilgang til kjernejournal.
På dette skjemaet:
“Skjema for å begrense tilgangen til kjernejournal”, kan man blant annet velge å reservere seg mot enkelte områder, som f.eks at resepter blir tilgjengelig for helsepersonell. Eller en kan reservere seg mot at helsepersonell får innsyn på alt i kjernejournalen. En kan også be om at en selv ikke får innsyn.

Utdrag fra kjernejournal og sikkerhetsinnstillinger:

“Innstillinger"

Under innstillinger kan du ta stilling til hvordan din kjernejournal skal brukes av deg og helsepersonell.
Du kan gjøre følgende valg:

  • Begrense tilgangen til kjernejournalen din via helsenorge.no, slik at kjernejournal ikke vil være tilgjengelig via disse nettsidene.

  • Sperre hele eller deler av kjernejournalen for innsyn fra helsepersonell.

  • Blokkere utvalgte helsepersonell fra å se din kjernejournal.

  • Blokkere besøkshistorikk for alt helsepersonell.

  • Reservere deg fra å ha en kjernejournal.
     

Hva med dem som ikke følger med i det digitale samfunn? Er det kanskje her den fremtidige problemstillingen ligger?
En ting er verdt å notere seg, og det er at det finnes flere syke og eldre i dette landet som ikke har den data-kunnskap, som kreves til alt som går over til “det digitale samfunnet”. Disse gruppene synes ikke å ha noen annet valg enn å bli “påtvunget” noe de ikke forstår, eller kan følge opp. Grunnleggende dataferdigheter er for de yngre generasjoner en selvfølge. Vi ser ut til å glemme vår eldre generasjon, som vil være med oss i flere år fremover.
Vi har enda valgfriheten til å kunne “gjøre det på gamle måten”, men det merkes at det er lite ønskelig fra offentlighetens side at det gjøres slik. Saksbehandlingstider forlenges, og en del områder påføres det gebyrer (ikke vedrørende kjernejournalen), dersom en velger å bruke vanlig post.

Er vi her i ferd med å skape nok et klasseskille? Vi tenker da ikke bare på kjernejournalen, men f.eks. post, epost og kommunikasjon til og fra “det offentlige”, hvor det forventes at vi i stor grad er tilgjengelig og bruker disse digitale løsningene. Sikkerhet er også noe man også må tenke på. Det er heller ikke å komme i fra at, det for mange føles utrygt å skulle ha slike opplysninger liggende tilgjengelig via nettet. Dette gjelder både personvern og pasientvern, og aldri før har vel slike “sensitive” opplysningene vært mer “svevende i luften” enn nå. Opplysninger som lett kan komme på avveie, på måter som politi og sikkerhetstjeneste i vårt eget land, ikke har noen kontroll over. (Vi har jo alle sett hvor sårbart online lagring kan være mot angrep utenfra.)
 

Så hvorfor skal alt digitaliseres?
Det er nok i hovedsak for effektivisere og spare inn. Jo mer som digitaliseres jo færre hender trenger vi til å “flytte og ta vare på” papirjournaler. Dette kan nok sees på som en del av den digitale tidsalder, men også som nevnt et effektiviseringsverktøy, hvor datamaskiner og servere erstatter mennesker, som ellers ville gjort denne jobben.

Vil det bli et fremtidig samfunn, hvor de som ikke behersker digitale medier faller utenfor?
Hva med sensitive opplysninger, som lagres i nettsky, og som den enkelte ikke har nødvendige datakunnskaper får sjekket om seg selv?
Hvor sikker er all denne informasjonen mot eventuelle inntrengere som for eksempel hackere.
Hva om systemet bryter sammen? Spørsmålene her er mange, og er ikke pasientsikkerheten kanskje den viktigste?
Ingen av oss ønsker at sensitiv informasjon om oss selv skal komme på avveie.

En kan stille spørsmål ved om det offentlige er så opptatt av å spare penger, samt effektivisere og privatisere, at dette faktisk går utover pasientsikkerheten?  
Det finnes flere grupper i samfunnet, som faktisk er avhengig av hjelp til å både bruke pc, kommunisere med helsevesen, og det offentlige, m.m.

Er det tatt godt nok hensyn til disse gruppene?
Eller er reformene i seg selv målet her, hvor en skal evaluere i etterkant, om dette er vellykket eller ei?
Vil disse gruppene kunne falle mellom to stoler, da de er avhengig av at rett informasjon blir lagt inn av en tredjepart?
Hvilken mulighet vil disse ha til å kunne sjekke om informasjon om dem i “nettskyen” er korrekt?

I dag er det jo en del som sliter med skattekort, skatteoppgjør , MinID og Altinn, m.m.  Tjenester som helst skal foregå digitalt, (det gjelder særlig godt voksne og eldre mennesker), blir disse ivaretatt og tatt nok hensyn til? Slik at de kan føle seg trygge med alle disse skjemaene som påkreves å fylles ut digitalt?
 

Konsekvenser ved innføring av kjernejournal og andre digitale løsninger.
Det digitale skjemavelde blir bare mer og mer omfattende. Det er ikke bare er det offentlige som nevnt, men også post, bank, fastlege med flere, som krever digital utfylling.
Blant annet en ganske ny digital tjeneste som heter
besøklegen.no.
All denne digitaliseringen kan få mindre heldige konsekvenser for flere grupper og brukere av disse tjenestene. Dels pga. manglende datakunnskaper, samt at en føler seg tvunget til å ta i bruk datakommunikasjon (kan få vegring). I tillegg koster dette en del penger, da man ser seg nødt til å gå til anskaffelse av være seg en Pc, nettbrett eller en Smart telefon- i tillegg til å betale for internett-tjeneste. Ergo blir dette merkostnader, da en må ha slikt utstyr for å bruke elektroniske tjenester. Alle vet jo hvor fort utstyr blir utrangert i pc-verden. Det å være noenlunde “up to date”, er ganske kostbart.

Hvordan kan det ivaretas at alle, til enhver tid får hjelp/blir kurset, eller får veiledning til å se hvilken type informasjon som ligger “i skyen” om dem?
Hva slags kunnskap informeres det om vedrørende sikkerhetsprogram til pc? Hva som er viktig for den enkelte, å gjøre, for å unngå digitale“innbrudd”? Finnes det gratis opplæring, tilgang på gratis sikkerhetsprogram, som er gode nok, tilgang på pc og nett?

Det er meget viktig at “det offentlige” er ekstra oppmerksomme på disse problemstillingene, rundt den sikkerhetsmessige kunnskapen til brukerne. De oppfyller ikke “nødvendigvis de krav”, som burde ha foreligget, når såpass mye av vår hverdag og informasjon skal legges ut på servere i “nettskyen”.

Vi finner lite opplysninger om nettopp disse utfordringene, og lite informasjon om hvorfor vi kan føle oss trygge på at opplysningene som blir lagt ut i den digitale verden, forblir sikre.
Det ville være ønskelig at alle offentlige instanser klart og tydelig informerte på sine nettsider, hvor man kan henvende seg for å få hjelp til de digitale løsningene. Samt få svar når en er bekymret. I tillegg til at slik informasjon og blir lagt ut i “papirformat” på aktuelle kontorer/helserelaterte steder.

Disse og flere spørsmål blir høyst relevante i tiden fremover, og det burde vært debattert før det ble implementert som en kommende standard i samfunnet.

Vi i ULO ser at mange av de digitale løsningene i det offentlige, er til stor hjelp for de fleste. Det er tidsbesparende å ha det meste tilgjengelig på "nett" . I tillegg til å spare tid og penger, ser vi at kjernejournalen også kan “spare liv”. For noen mennesker, vil det være av avgjørende betydning at en lege på få sekunder kan finne ut av både diagnoser og medisiner til en pasient- og for særlig de det gjelder, vil vi nok si at kjernejournalen er et meget godt verktøy.

Vi anbefaler alle om å være bevisste på eget behov for journalen, og innholdet i den- ta en prat med fastlegen, for å sikre deg at du er enig i opplysninger som ligger der. Og husk at om det føles for utrygt at slike opplysninger ligger digitalt på internett, så kan du reservere deg mot slike tjenester. Eller sørge for at kun det aller nødvendigste ligger der, i tilfelle akutte situasjoner oppstår. 

Du finner de digitale helsetjenester her.

Hva kan du som leser dette innlegget gjøre for ULO og de saker vi fremmer og jobber med?
Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak for å gjøre de uføre mer synlige både i samfunnet generelt, og hos regjering.
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for de uføretrygdede.

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.
     

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.
Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.
Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.