2 millioner arbeidstakere i Norge, tenker ikke over at også de kan bli uføre.

Bruker du bilbelte? Er du frisk og rask? Kanskje bør du tenke over at bare bilbelte ikke nødvendigvis dekker alle risikoer... 

Bruker du bilbelte? Er du frisk og rask? Kanskje bør du tenke over at bare bilbelte ikke nødvendigvis dekker alle risikoer... 

Sitat: "Å bli ufør er noe av det mest dramatiske som kan ramme deg økonomisk. Det kan sammenlignes med å krasje en nyere bil uten kaskoforsikring – hvert år – resten av yrkeslivet...", sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand. Artikkelen finner du her

Vi i ULO leser artikkelen, og nikker flere ganger. Det er svært dramatisk også økonomisk, å bli ufør. Og etter de senere års politiske grep, hva uføretrygd og uføres rettigheter angår, har det å bli ufør gått fra ille til verre, om en tenker økonomi. 
Uførereformen kom med brask og bram 1 januar 2015 - der svært mange uføre gikk ned i inntekt (til tross for lovnader om at ingen skulle tape), siden har det fulgt på med slike ting som reduksjon av bostøtte, redusert barnetillegg økt egenandel på nødvendig hjelp/assistanse, økt betaling i barnehage, stønad til bil (etter gitte kriterier) ble borte for uføre som ikke kan jobbe, fri rettshjelp ble en saga blott- ja listen er lang. 
Det var få som brydde seg, foruten de som alt var uføre. 
Det er kanskje ikke så rart at uføre ikke blir hørt, sett og hensyntatt i samfunnet, når 70% av våre medborgere rett og slett ikke tror det kan ramme dem- da blir stemmen til de som er utenfor arbeidslivet svak. I tillegg har mange av de som er uføre, ikke mulighet til å bruke sine krefter på annet enn å overleve, en del tør ikke, andre igjen er rammet av så alvorlige funksjonshemninger at de ikke kan bruke stemmen- de forstår kanskje ikke hva som skjer i samfunnet.  

Er det naivitet som gjør at omtrent 2 millioner arbeidsføre mennesker rett og slett ikke tenker over at også de kan bli rammet? Er det slik at arbeidsføre tenker det skjer ikke meg- i så tilfelle hvorfor tar de på sikkerhetsbeltet når de kjører bil, for ulykken skjer jo likevel ikke dem..
Eller er det kanskje sånn at disse millionene av arbeidsføre mennesker faktisk tror at å bli arbeidsufør ikke er noe problem? 
Tror "den vanlig mann og kvinne i gata" at det er et system der ute et sted, som sikrer dem på en god måte, om uhellet skulle være ute? Eller tror de i hovedsak at de 320.000 menneskene som er uføre, rett og slett er late, og fortjener et liv i fattigdom? Og at de få som "egentlig er uføre" har en skyhøy betaling fra ukjent sted? 

På en måte er det bra at folk flest ikke er bekymret for at noe alvorlig kan ramme dem i livet, det ville jo redusere livskvaliteten betraktelig. Men, å være oppdatert på lover og regler om uhellet skulle være ute, det ville være fornuftig- ja, det burde egentlig være en selvfølge. Like selvfølgelig som å ta på seg bilbelte, når en setter seg i bilen. 
Det burde og være en selvfølge å være så realistisk at en tenker at det kan ramme alle, og derfor også meg- derfor vil jeg følge med å si fra når jeg ser urimeligheter som kan ramme meg selv. 
Kanskje er du ung? Du drømmer om familie, om å få barn? Hva om du får barn, og kanskje et av de barna kommer til verden med en litt annen bagasje enn det som passer i A4 arket? Du blir garantert like glad i alle barna, uansett hvilket "ark" det passer inn i, men hvordan vil det bli når ditt barn vokser opp, og ikke er arbeidsfør? Hvordan ville du like at ditt barn, ikke skulle få anledning til å bo trygt, kjøpe nødvendige medisiner, spise sunt, eller reise på en liten ferie, som sine søsken? Ikke kunne glede seg over å kunne kjøpe et par julegaver? Du ville ikke like det, det er vel ganske sikkert. Du ville bry deg- ikke sant? 
Men, har vi da kommet så langt i samfunnet vårt, at vi først bryr oss om noe, etter det har rammet oss selv? Bryr vi oss ikke lenger om hva som skjer med naboens barn, hva som skjer med naboen, kollegaen osv? 

Vi vil ikke oppfordre noen til å bekymre seg, men å engasjere seg, og bry seg litt. Vi vet at noen tar på bilbeltet for å unngå bot, men de aller fleste tar det på fordi de har satt seg inn i hva som kan skje, om uhellet skulle være ute, og de ikke har det på.Sitter naboens barn på, sørger en for at de også blir sikret. Ja, de fleste ville nok si fra ganske klart vil vi tro, om de så noen som kjørte rundt med usikrede barn i bilen.  Da har en satt seg inn i regler og konsekvens, akkurat det burde være like viktig for det økonomiske grunnlaget for livet. Setter du deg inn i reglene, og ser konsekvenser, så kanskje vil du si at disse reglene vil jo ikke redde meg, dette "bilbeltet" er det for dårlig kvalitet på, så her må det endringer til, som sikrer livet mitt.  
Bry deg om at du, dine venner, naboen, kollegaen, dine barn, dine venners barn, naboens barn, kollegaens barn- alle er så godt sikret som mulig, også om uhellet skulle føre til uførhet!

Noen har allerede blitt rammet av uførhet, og de siste årene viser det seg at "bilbeltet er så godt som fjernet" for uføre, noe som rammer hardt
-konsekvensene har for mange blitt noe som ikke ligner et liv en gang.

Vi i ULO, vil anbefale alle som i dag er arbeidsføre, om å tørre å se litt på hva konsekvensen kan bli, om uhellet er ute. Engasjer deg i ditt liv, ta på nødvendig "sikkerhetsbelte" også i livet ditt. Vær bevisst, si fra om hvordan du mener "belte bør festes, og utformes", slik at du kan føle deg trygg på at også det "sikkerhetsbeltet" er av godkjent standard.