En oppklaring om reduksjon i barnetillegget for uføre 2017

Hvordan blir egentlig livet til helt "normale" barn, når deres foreldre blir arbeidsuføre etter f.eks en alvorlig skade på jobb? 

Hvordan blir egentlig livet til helt "normale" barn, når deres foreldre blir arbeidsuføre etter f.eks en alvorlig skade på jobb? 

ULO har mottatt flere henvendelser etter oppslaget i VG, der foreldre er svært bekymret, sinte og redde. Hva blir regelendringen denne gangen, hvem rammes osv. er spørsmål vi har fått. 

Vi i ULO har lite sans for to ting, og det ene er at barn av uføre blir tapere i samfunnet, og det andre er at media sier "A men ikke B"! Det finnes ingen god grunn til å skremme folk, ved å blåse opp en sak, og unnlate å fortelle hva det dreier seg om.  

Uansett hvor lite heldig vi mener at fjorårets vedtak om endring av barnetillegget for uføre er, så mener vi hvertfall at ut fra hva vi forstår, at forslaget ikke dreier seg om nye kutt i barnetillegget for 2017. Det dreier seg om en reduksjon, som en følge av Stortingets vedtak om regelendring fra januar 2016.

Regelendringen vedrørende det BEHOVSPRØVDE barnetillegget knyttet til uføretrygd, er da slik at det kan utbetales maksimalt 95% av inntekt før uførhet (- heretter kalt IFU) inntraff. Dette gjelder da totalt, med uføretrygd og barnetillegg: brutto 95% av IFU . Det ble laget overgangsregler for de som hadde barnetillegg før januar 2016, slik at de som er vant med "hemningsløse" inntekter får 3 år på seg, til å tilpasse reduksjonen og gradvis fjerne goder som barnebursdager, gode sko og grønnsaker... (Nye uføre har alt tilpasset seg dette på AAP)
Overgangsreglene er slik at :
maks total utbetaling i 2016 er 110 % av IFU, 2017 er 105%, og 2018 er det 100% som er maks.

Eksempel på hvordan en forelder og dets barn rammes av regelendringen som ble vedtatt i Stortinget for 2016.

Et regnestykke med mer reelle tall fra oss i ULO, basert på gjennomsnittlig uføretrygd for kvinner i 2016, kr 225.732 brutto pr år. Noe som vil være en ganske reell ytelse, for en tidligere hjelpepleier som ble varig syk etter å ha utført sin jobb og betalt sin skatt, på beste måte i 20 år, og mottok topplønn i sitt yrke, på kroner 322.500 i 2011. Dette eksempelet er like rett for en mannlig hjelpepleier, som for en kvinnelig, og tallene er altså reelle uavhengig av kjønn.. 

Hvorfor vi velger kvinner er fordi NAV i sitt eksempel (du finner det lenger ned og på nav.no )ser ut til å henvise til at det kun er kvinner som mottar barnetillegg- hvilket vi jo vet ikke er tilfelle. Men de skriver jo konsekvent hun i sin informasjon på nett, og da er det jo naturlig å bruke nettopp tall for kvinner mener vi. For ordens skyld vil vi da opplyse om at menn i gjennomsnitt mottar 261.787 kroner pr år, altså ca 40.000 kroner mer pr år. (noe som kan gjenspeile litt av det at kvinner oftere har yrker med lavere inntekt i utgangspunktet- selv om de ikke rent sjeldent befinner seg i yrker med stor belastning bl.a.)

Vi refererer videre til forelderen, i vårt regnestykke. 
Vi velger og å referere til 3 barn i vårt eksempel. (NAV bruker eksempel på 6 barn i sitt regnestykke.) Årsaken til dette er at hittil er antallet uføre, med 6 barn og fullt barnetillegg- en så usedvanlig liten prosentandel av de som mottar barnetillegg knyttet til uføretrygd, at vi synes det er mer riktig å bruke et antall barn som flere kan kjenne seg igjen i. Dog skal en huske på at uføre er som andre foreldre i dette landet, og har gjennomsnittlig 2 barn. På den annen side, viser NAVs regnestykke hvor ille det virkelig kan bli for de som ikke har mat igjen til sine 2-3 yngste barn, dersom de befinner seg i den lille gruppen med flere enn 3 barn. 

IFU (Inntekt før uførhet): kr 322.500 tilsier at samlet (uføretrygd og barnetillegg) kan forelderen motta 95% av IFU , som da blir  306.375 kroner, helt uavhengig av hvor mange barn som måtte trenge mat og klær. 

Forelderens uføretrygd er på 225.732 kroner, og de behovsprøvde barnetilleggene for 3 barn er på 108.081 kroner, altså 0,4 g (ca 36.000 kroner) pr barn den uføre så "uforsvarlig har fått" (vi påminner om at dette er behovsprøvd tillegg, og at dermed har de aller færreste som lever sammen med partner barnetillegg, eller de har sterkt redusert barnetillegg)
Når vi legger sammen uføretrygd 225.732 og fullt barnetillegg for 3 barn: 108.081 kroner, blir det totalt 333.813 kroner, dette tilsvarer 103,5% av inntekten før uførhet inntraff. 
Barnetillegget skal således justeres ned over en 3 års periode, slik at det maksimalt tilsvarer 95% av inntekten, altså 306.375 kroner for forelderen.
Det vil da være slik at jo flere barn du har barnetillegg for, jo tidligere vil sannsynligvis reduksjon inntre.
 
Vi gjør oppmerksom på at IFU (inntekt før uførhet inntraff) er forskjellig, og for en del som ble uføre som unge, kan dette ramme hardere)
2016:maks 110% uføretrygd + barnetillegg= ingen reduksjon
2017:maks 105% Uføretrygd+ barnetilegg=  ingen reduksjon
2018: maks 100% Uføretrygd+ barnetillegg = reduksjon i tilegget 11.313 kroner
2019: maks 95% Uføretrygd+ barnetillegg = reduksjon i tillegget 16.125 kroner

Totalt redusert med kroner 27.438, det tilsvarer omtrent 75% av det som det 3. barnet skulle leve for, fordi mamma eller pappa ble rammet av sykdom, som ikke lot seg "fikse". Det er jo da litt trist å tenke på at noen av de med makt til å bestemme, mener at ved å gjøre barn av uføre mer fattige, så blir forelderen brått så blir forelderen på mystisk vis "kvitt" sykdommen som ikke lot seg "fikse" og vedkommende kan begynne å jobbe???


 

Tileggskommentar, særlig tilegnet på de som ikke er bekjent med faktiske forhold for uføre:

Vi er klar over at det for mange kan oppleves komplisert å forstå tall, utregninger og regler i vårt eksempel i denne artikkelen. Men, vi håper da at politikere og andre gjør en innsats for å "henge med", slik uføre MÅ gjøre, da regler og tall gjelder dagliglivet til uføre. Og det er verd å legge seg på minnet at noe av årsaken til uførereformen var for å gjøre regelverket enklere.. 
Kopiert fra Sifo

Et rimelig forbruksnivå

Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

Brutto årsinntekt:307.000
Antall biler i husstanden?  0

Månedlige utgifter for hele husholdet
Person 1: Mann 20 til 50 år.  Person 2: Jente 4 til 5 år som går i barnehagen.
Person 3: Gutt 6 til 9 år som går heldag i SFO. Person 4: Jente 14 til 17 år.

Individspesifikke utgifter
Mat og drikke 8 100
Klær og sko 2 710
Personlig pleie 1 460
Lek og mediebruk 3 590
Reise (kollektivt) 1 725
Spedbarnsutstyr 0
Andre dagligvarer 550
Husholdningsartikler 600
Møbler 610
Mediebruk og fritid 2 300
Bil (drift og vedlikehold) 0
Barnehage 1 675
Aktivitetsskole (SFO) 1 117
Totalt summert månedlig forbruk for hele husholdningen 24 437

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at ingen med en gjennomsnittlig uføretrygd er i nærheten av å kunne leve etter SIFOs nøkterne budsjett, poster som klær, sko, personlig pleie, lek og mediebruk, møbler, andre dagligvarer og husholdningsartikler er noe uføre egentlig ikke kjenner til, i beste fall vil 1/4 del av disse summene kunne regnes som noe en med uføretrygd har å bruke.

SIFO, altså statens institutt for forbruksforskning oppgir følgende utgifter som nødvendig og nøkternt forbruk for en familie med en voksen person, og tre barn på 4 (barnehage), 8(sfo) og 14 år, ingen bil : 24:437 kroner pr mnd.   (Dette er et beløp tilpasset en bruttoinntekt på 307.000 kroner.)

En utfordring da, blir jo at brutto gjennomsnittlig månedsutbetaling ved inntekt på 307.000 kroner ligger på 25.600 kroner, og med 16% skatt vil da dette falle ned på 21.500 kroner per mnd.


Heldigvis mottar personen rundt 4000 kr pr mnd i barnetrygd og 3.500 kroner i barnebidrag.
I tillegg blir personen fanget opp av overgangsreglene til bostøtte for de som var uføre med bostøtte pr 31/12-14, slik at det blir utbetalt 1553 kroner pr mnd. i bostøtte. (hadde personen ikke hatt bostøtte den skjebnesvangre dagen, ville det etter dagens regler ikke bli gitt bostøtte til en med så "høy " inntekt. )

Så totalt har denne familien fra 1 januar 2019, 30.553 kroner utbetalt hver måned.

30.553 i inntekt - 24.437 til forbruk=  6.116 kroner til å betale strøm, husleie, fyring, helsetjenester, ferie, feiring av begivenheter og gaver. 

Ulempen her, er at personen må bo sentralt nok til å kunne ta buss, så litt utenfor sentrum av Moss, bor personen i leid leilighet med 2 soverom og betaler 10.500 per måned i husleie, strøm og ved kommer i tillegg. (det kan være verd å merke seg at i følge beregninger i Husbanken, så sier staten at denne familien skulle ha funnet seg bolig de kunne leie for 6.783 kroner- det er "godkjent leieutgift", samt 500 kroner pr mnd til strøm er "godkjent").

Dette betyr at de uten å beregne kostnader til ved,helse, ferie, barnebursdager m.m. så blir det et månedlig underskudd på 4.384 kroner. 

Dersom nå mirakelet skulle skje, slik noen politikere forventer med syke mennesker, at bare de blir fattige nok, så blir de friske nok til å jobbe litt... ja, hva skjer da? 

Jo, da kan vedkommende tjene brutto , uten trekk 0,4 G, som i dag tilsvarer ca 37.000 kroner brutto. Det vil tilsvare ca 250 timer arbeid, a kr 150 pr time. Men, nå mangler vedkommende 52.608 kroner netto i året. Og 250 timer gir netto ca 30.000 kroner. 22.608 kroner for lite. Da vil nok mange tenke, ja, men da må vedkommende jobbe 500 timer da, siden det nå er gjort så enkelt å jobbe ved siden av uføretrygden- for da vil det jo bli dobbelt så mye netto. (husk at 500 timer i året, tilsvarer ca 10 timer hver uke, noe som for de fleste 100% uføre er svært vanskelig å kunne klare)

Men, her må vi huske at alt som tjenes brutto utover 37.000 kroner, skal det trekkes kompensasjon av, ref. kompensasjonsordningen, innført med uførereformen i 2015.
Det betyr at de neste 250 timene vedkommende jobber, vil det trekkes 66% av, som går tilbake til staten, fordi vedkommende er ufør. 10.200 kroner vil da vedkommende sitte igjen med etter kompensasjons-trekket og skatt for de neste 250 timene. (tilsvarer en netto timelønn på ca 40 kr, og her er da ikke tatt med ekstra utgifter til reise til og fra jobb)
Det betyr, at for å dekke opp for den delen av husleie, ved og strøm vedkommende ikke har nok til (barnebursdager, ferie, og helsekostnader er fremdeles ikke dekket opp), blir det nødvendig å jobbe ca 750 timer. Altså tilsvarer dette en 50% stilling- Og hvor sannsynlig er det at en som er 100% ufør, kan jobbe i en 50% stilling? 
Da mener vi at noe må ha gått alvorlig galt i systemet, dersom en som er i stand til å jobbe 50% har blitt påtvunget 100% arbeidsuførhet av staten! 
I 2014 var det 22% av alle med 100% uføretrygd, som hadde noe inntekt ved siden av sin uføretrygd. De siste undersøkelser viser at selv om det angivelig skal ha blitt enklere å jobbe ved siden av uføretrygden, er det ikke flere som har jobbet i 2015.
Dette antar vi i ULO at kan ha sammenheng med at de aller fleste som er 100% arbeidsuføre, faktisk ER arbeidsuføre. Blant de 22% som hadde inntekt, er det verd å merke seg at en del har varig tilrettelagt arbeid. I den gruppen finner vi mange flotte folk, som har særlige grunner til å kunne få delta i arbeidslivet på sine premisser- men som i de færreste tilfeller kan ha en såkalt ordinær jobb. 

Om det er noen som har falt fra under alle disse tall og utregninger som er satt opp, antar jeg det da dreier seg om noen som selv ikke er videre kjent med hvordan det er å være ufør. Vi som er uføre/eller nære pårørende til uføre, er smertelig klar over tallene, og like smertelig klar over at å være uføretrygdet byr på et liv som er svært lite å være misunnelig på- både helsemessig og økonomisk. 

 

Her er en kopi av regelverket, kopiert fra NAV sine informasjonssider på nett. 

Endringer i barnetillegget fra 1 januar 2016

Uføretrygden og barnetillegget kan da til sammen ikke være høyere enn 95 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.

Barnetillegget vil fortsatt være 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp, og gis til deg som mottar uføretrygd og forsørger barn under 18 år.

Hvis du har fått innvilget barnetillegg før 1. januar 2016, er det laget overgangsregler som kan gjelde deg. Overgangsreglene gjelder ikke deg som innvilges barnetillegg fra og med 1. januar 2016.

Overgangsreglene

Overgangsreglene varer i tre år og gjør at du får tid til å tilpasse deg det nye regelverket. Slik er overgangsreglene:

  • Fra 1. januar 2016 kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 110 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.
  • Fra 1. januar 2017 kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 105 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.
  • Fra 1. januar 2018 kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 100 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.

Fra 1. januar 2019 gjelder de nye reglene for alle. Da kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 95 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.

Overgangsreglene gjelder kun hvis uføretrygden og barnetillegget ditt er over 95 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør. Er uføretrygden og barnetillegget ditt lavere enn dette, gjelder ikke overgangsreglene deg.

Eksempel

Her er et eksempel på hvordan overgangsreglene kan slå ut:

En ufør som hadde en inntekt på 430 000 kroner før hun ble ufør, kan etter de nye reglene maksimalt motta 408 500 kroner i samlet stønad for uføretrygd og barnetillegg (95 prosent av 430 000). Har hun mer enn dette vil barnetillegget trappes ned over tre år:

 

Uføretrygden hennes er 280 000 kroner og barnetilleggene for seks barn er 216 163 kroner, til sammen 496 163 kroner. Dette tilsvarer 115 prosent av inntekten før hun ble ufør.

Barnetillegget vil da bli justert ned i tre år, det fjerde året vil uføretrygden og barnetillegget tilsvare 95 prosent av inntekten før hun ble ufør.

  • I dag: 496 163 kroner
  • 2016: 473 000 kroner
  • 2017: 451 500 kroner
  • 2018: 430 000 kroner
  • 2019: 408 500 kroner (95 prosent av inntekten før hun ble ufør)

Hvis summen av uføretrygden og barnetillegget derimot hadde vært 455 000 kroner (105 prosent av inntekten hun hadde før du ble ufør), ville ikke barnetillegget blitt justert ned før 1. januar 2017.

Når får du informasjon?

I løpet av høsten får du et vedtaksbrev fra NAV med detaljer om barnetillegget ditt. Vi kan dessverre ikke informere mer om hvordan endringene vil slå ut for deg før du har fått dette brevet.