Hvorfor trenger de folkevalgte særregler?

budskap-22861.jpg

DE FØRSTE STEGENE I LIVET TIL DE FLESTE, ER SOM FØLGER:
Man var en gang et barn som alle andre barn. Født inn i en vanlig familie, som gikk på en vanlig skole, og foreldrene jobbet,  som foreldre flest. Det man selv ønsket var å jobbe som sine foreldre, med en lønn som lot seg leve av, og helst litt mere.  Utdannelsen ble gjort ferdig, og man kom seg ut i jobb. Lønnen var gjennomsnittlig, man tegnet pensjonsavtale, for å sikre seg en noenlunde grei alderdom økonomisk.


SÅ SKJER DET ENDRINGER, HVORAV NOEN ER TILFELDIGE...

her ser vi på to veier, fra arbeid til jobb eller sykdom:

ARBEID->SYKDOM/UFØRHET/FØRTIDSPENSJONERING
Jobben var en plass man trivdes i,som man gledet seg til å gå til hver dag. Plutselig slo sykdommen til. Nå ventet en lang vei med sykemeldinger og utredelser. Inntektsnedgang da man hadde vært  100% sykemeldt i 1 år,  pga sykdommen. Etter 1 år på sykemelding, ble det å gå over på arbeidsavklaringspenger, det igjen betydde en dramatisk inntektsnedgang. Det ble en kamp både for seg selv, familien og økonomien. Man ville tilbake i jobb, men helsen og utredelsene sa at man var 100% arbeidsufør. Men fikk ikke jobbe til man var 67 år. Ikke fordi man ikke ville, men fordi helsen stoppet videre jobbing.

ARBEID -> POLITIKK
Jobben var på plass, og politikk ble et interesseområde. Man meldte seg inn i et parti som lå hjerte nærmest. Etter noen år steg man i gradene i sitt parti, fra et vanlig medlem til å sitte som leder for sitt parti i sin kommune. Til slutt endte man på stortinget. Da forandret hele verden seg. Fra  å kombinere sitt lederverv og sin vanlige jobb, måtte man nå si opp sin jobb, da man ikke hadde tid å jobbe i denne vanlige jobben lenger. Nå ble politikken fulltidsjobb. Her ble lønnen doblet, pensjonsavtalen gullrammet, da reglene for en som sitter på stortinget er ikke som folk flest får. Fri bruk av bil, trikk og buss, og et  gratis hjem da man må jobbe i hovedstaden og dra bort i fra sin vanlige familie der hjemme.

Ja, slik kan man se for seg hvordan løpet gikk for en mann eller kvinne, som var så heldig å komme seg inn på stortinget  eller så uheldig å bli syk -og eller førtidspensjonert.

Her kan og nevnes arbeidere som blir arbeidsledig, arbeidere som har syke barn, pensjonister- ja alle som ikke får til et kronisk A4 liv, og ei heller er politiker.

Man leser i avisen at politikerene skal gå foran med gode eksempler når det gjelder pensjon. Endog bør de gå foran som gode eksempler når det gjelder sparing, innskrenkelser og nøysomhet også.


VOKSER EGOET, NÅR EN PERSON BLIR "FOLKEVALGT POLITIKER"?
Hvorfor praktiserer dem ikke hva de oppleser og vedtar for oss "vanlige folk"? Er man blitt omgjort til en person som kun tenker på seg selv, i det øyeblikket politikken tar over for en annen jobb? "Politikeregoet" sniker seg inn i hodet på den folkevalgte, og sier til folket: spar, innskrenk, og du skal tåle nye reformer, uten å spørre folket til råds, jeg tar fra deg den ene goden etter den andre, men mine goder tar ingen fra meg, da jeg sitter  på stortinget! Du er fritt vilt, jeg er trygg. “Med deg kan jeg gjøre hva jeg vil! Jeg kan eksperimentere med deg økonomisk, så mye jeg vil, uten at du får et ord med på laget!.”

Vi i ULO synes tydelig vi ser en rød tråd, gjennom årtier/århundrer, som har passert. Hvor de som hadde høye stillinger i samfunnet vrengte og vred de fattige for penger, som en gammel vaskefille ble vridd for vann. For hvorfor skulle de fattige ha penger? De var jo så fattige fra før alikevel. Men vi som har slike høye posisjoner skal ha mer, og enda mer, og det på bekostning av de som hadde mye mindre, og nær ingenting.

Men, vi biter oss merke i en ting,der det blir en knute på den røde tråden: Før i tiden ble ikke disse *høye herrer* valgt inn av folket, de var ofte "født som høy herre". I dag velges "de høye herre" inn av oss folket! Ergo, da må dem ta bedre vare på de som har valgt dem inn. Ikke peke finger og si *æda bæda, takk for hjelpen, men nå er du gjemt og glemt! Jeg er i fokus nå, for å tilegne meg enda flere fordeler!”

Vi kan dra assosiasjoner til nåtid, det skrenkes inn, det spares inn, det endres på lover og regler, slik at folket får enda mindre å rutte med. I mellomtiden sitter de selv på Stortinget og merker ikke noe til dette på sin egen kropp eller lommebok. For lommeboken deres, skrumper ikke inn til en tørr kasteferdig fille. For disse innskrekningene gjelder jo ikke dem. Selv om de er like mye mennesker, som skal gå som noen foregangspersoner og være gode eksempler for resten av befolkningen i dette land.

Da lurer vi i ULO på noe. Når har noen på stortinget gått foran med gode eksempler? Når har de på stortinget bevilget  seg en inntektsnedgang, på la oss si 100.000 kr? For å vise at "vi politikere" også kan vise moderasjon og medfølelse med folket, som mister jobbene sine, eller blir så syke at de går 100.000 kr, eller mer ned i inntekt pga sykdom eller oppsigelser?

Når har de bevilget seg et  vedtak som sier: All kost,  reise og opphold, skal beskostes av egen lommebok, når jeg drar inn på jobb til stortinget? Vi "vanlige" får ikke penger av vår arbeidsplass til å komme oss på jobb,til bopæl, ei heller betalt frokost, lunsj og middag.

Det blir DE og OSS. Det er helt feil, for det skulle vært OSS, et samlet oss. Storting og folket skulle vært sammensveiset, avgjørelser tatt i samarbeid.  

De er blitt valgt inn i sine høye stillinger i sine respektive parti, av oss: Folket. Vi stemmer dem inn på stortinget, og endog noen til regjeringsposisjon. Det er vi Folket som hjelper dem videre, hadde ikke vi stemt dem frem, så hadde dem fortsatt vært i sine vanlige jobber.

VERDIENE ENDRES?
Man undrer seg over flere ting som, hvorfor skal alt forandres når man kommer inn på stortinget? Hvorfor endrer man på sine verdier? For det kan vitterlig virke sånn, når man ser utenfra og inn.  Hvorfor glemmer man hvordan det er å være et vanlig menneske, med en vanlig jobb, familie,  lønn, vanlig pensjonsavtale? Har man skutt gullegget når man kommer inn på stortinget? Ja, vi bare spør. Skal ikke vi som har stemt dem inn få ta del i æren, eller skal de sitte der med alle ære selv, med alle de godene som kommer i kjølvannet?

Eller handler det om at det er de som higer mest etter penger og makt, som ender opp som de sterkeste kandidatene for sitt parti? Slik at det er de med ekte engasjement for poltikk og samfunn, som blir i sine "vanlige jobber", og fortsetter som politikere i sitt nærmiljø? Vi i ULO undres nok litt på om det er lønna som er det viktigste for politikerene på Stortinget. 

Vi unner engasjerte politikere alt godt- MEN, hvorfor skal ikke de vise moderasjon, skrenke inn? Og hvorfor skal de ha fordeler som folket ikke får? De får faktisk i pose og sekk. Og er det sånn at når det klinger i mynt, så kommer kun de dyktige menneskene løpende? Vi i ULO har erfart at uten at det klinger i mynt, så kommer det til både dyktige og engasjerte mennesker i vår organisasjon. Noe utallige frivillige organisasjoner i landet vårt helt sikkert kan bekrefte at stemmer for dem også. Så hvorfor både pose og sekk til de som skal engasjere seg til alles beste?

Er dette en mye vil ha mer mentalitet?
Jobber man for eller mot folket, eller bare for seg selv?

Her har man en bunke med spørsmål, som sikkert mange har spurt seg selv om.

SNU PÅ FLISEN.
Det hadde vært interessant å fått høre hva som hadde blitt sagt om de hadde sittet på andre siden av bordet.
Vi kan ikke skrive forhandlingsbordet, for vi får ikke forhandle, vi er nødt til å godta.
Hva om de var vår motpart rundt bordet, der vi skulle avgjøre deres lønn? Hva om de ikke hadde kunnet fått et ord med i laget. Hadde de vært glade og fornøyde? Smilt og sagt: Det går så fint, jeg slipper å tenke selv, jeg er så glad for å gå ned i inntekt- skrap inntekten "ned til beinet"? Hadde de applaudert for "politikerreformen", der de ble fratatt alle særregler, fikk kompensasjonsgrad basert på tidligere inntekt, fikk beskjed om at det hjelper ikke om jobben her har høyere timesbetalt enn det du har hatt før- da trekker vi deg overskytende? 

De på stortinget tror de vet bedre enn meg- selv om de ikke lever mitt liv, med min lave inntekt, der jeg strever med å få endene til å møtes. (hvis de i det hele tatt møtes...) Hvorfor tror de det? Det er ikke de som strever med økonomien eller helsen MIN! Det er jeg det! Det går så fint- sier de på Stortinget! Hvorfor?? sier jeg! Hvorfor, hva er det jeg ikke forstår, som de forstår? Hvorfor tror de jeg lyver? Ja, det er sånn det føles, og hvorfor får ikke jeg, og andre som meg- bestemme hva som er best for dem som er "folkevalgt" ? 

Nei, de hadde ikke godtatt at du og jeg bestemte deres lønn, at det skulle være folkeavstemming i landet, for hver sak som omhandlet lønn, goder og tillegg for stortingsrepresentanter. De hadde gått i kamp-modus.
Samme hvor mye man vil kjempe mot disse negative konsekvensene av de forskjellige reformer som blir satt på stortinget, så er man bastet og bundet på både hender og føtter. Det er en del som "skurrer" litt i våre ører:

Politikere sender ut høringer til folket, for så å vektlegge de høringssvarene som passer best med egne politiske meninger- det sees i flere sammenheng.
Hvorfor får politikere etterlønn i inntil et år, dersom de er aktive arbeidssøkere, eller velger etterutdanning? En annen borger av landet som tjente 906928 (representantenes grunn”lønn”), ville ha fått maks ca 350000 brutto under arbeidsledighet, og de ville mistet alt om de tok en etterutdanning på “dagtid” ,(nå er det blitt en endring, som gjør at mottakere av dagpenger kan gå inntil 3 mnd på studier, dagtid- men får de tilbud om jobb, må studiene avbrytes)
. Politikere kan ta 1 års eterutdanning, uten krav om å avbryte studier, ved mulighet til arbeid.

Har politikere lagt til seg så dyre vaner, at de må ha mer spesialbehandling etter en periode på stortinget? Hva med lederen som tjente 800000-1000000 pr år de siste ti årene, og så gikk oljebransjen rett vest, og vedkommende ble arbeidsledig.. Det ville bety enorme endringer, fordi dagpengene ville ikke kunne dekke event lån basert på tidligere årslønninger.. Hvorfor denne spesialbehandlingen..
Folkevalgte, vil nok gjøre mye for å sitte på stortinget i 12 år- mest pga lukrativ pensjonsopptjening, og kanskje langt mindre pga engasjement..
Politikere har høy inntekt, og får dekket utgifter til mye. En som er syk, og må gå til behandling 2 ggr pr uke, og har reisevvei på 9,9 km en vei til behandler, må dekke dette selv.. Og det kreves at en velger nærmeste behandler- så da får en bare bytte om en f.eks må flytte og er syk..  

 

Vi kan og legge til at det å bli ufør blir en livslang straff for å ha blitt varig syk. Ja, for det føles som en straff å miste pensjonspoengene, bli fratatt rettigheter, få annulert avtalen vi hadde inngått med staten, til fordel for en som er dårligere for 2/3 av uføre (kalt uførereformen), avtalen vi hadde om pensjonisttilværelsen er endret uten at det ble til det bedre. Pensjonsreformen har og skapt store problemer for mange pensjonister. Og merkelig nok, så rammer ikke noe av dette, noen av de folkevalgte etter noen år på "Stortinget". 

Når avtaler kan endres til det verre en gang, så kan det nok fort vekk skje igjen. Derfor mener vi at alle politikere bør få fjernet enhver særregel de måtte ha- slik at også de rammes av sitt eget regelverk for fremtiden! Vi ønsker "den politiske elite ut av Stortinget" og engasjerte politikere inn!


Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?
Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak for å gjøre de uføre mer synlige både i samfunnet generelt, og hos regjering.
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for de uføretrygdede.

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.
     

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.
Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.

 

.