Årets regulering av (1G) grunnbeløpet


Da er Mai overstått, og nytt Grunnbeløp satt. I år steg grunnbeløpet med "hele" 1.14%.
Noe som ikke står i samsvar med intensjon og regulering av denne. Vi i ULO synes dette er nær som å bli “ranet” - nok en gang. Hvorfor skal vi som ha minst bli avspist med smuler igjen?

Våre medlemmer synes dette er helt uforståelig, og det med et negativt fortegn. De undrer seg også hvorfor de siste års regulering av grunnbeløpet har vært så lavt. Vi har undersøkt og kalkulert på disse reguleringene, som favner regulering av grunnbeløp, lønnsvekst, og prisvekst de siste 4 årene. Det viser at vi faktisk blir underregulert år etter år, særs de siste 4 årene.  
I sum og kroner, ser det slik ut for følgende perioder:
2010- 75.641,-             2014- 88.370,-
2011- 79.216,-             2015- 90.068,-
2012- 82.122,-             2016- 92.576,-
2013- 85.245,-             2017- 93.364,-

Økning i Grunnbeløp 2010-2013 kr 9604,-. 2014-2017 kr 4994,-.

Vi kan også ta med et ekstra regnestykke. Ser man på økning i G før og etter uførereformen ble satt i kraft den 1/1-15, ser vi også en negativ retning av Grunnbeløp. 2012-2014: Økning i G kr 6248,-. 2015-2017: Økning i G kr 3296,-.

Den labre reguleringen er begrunnet med, som nær ikke var for en regulering å regne, med sine 1.14% - med at det var svært dårlig i oljenæringen forrige år, samt at vi ble regulert for “høyt” i fjor. Dette skal etter sigende ha ført til at grunnbeløpet steg mere enn lønnsveksten.
Men ser man på alle tallene, som vi har gjort her, så ser man en annen realitet enn hva den som påstås av de på Stortinget, og det at vi går i minus. Hvordan kan stortinget forsvare dette? 


Følgende står om regulering av grunnbeløpet i loven:


§1-4 "Grunnbeløpet (1G) reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Til grunn for reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste år."

Reglene innebærer at grunnbeløpet og alderspensjon under opptjening blir regulert i samsvar med lønnsveksten. Uføretrygd og andre ytelser som blir regulerte i tråd med endringer i grunnbeløpet, blir dermed regulert i samsvar med lønnsveksten. Tilsvarende regler gjelder i andre pensjonsordninger.
Det er grunn til bekymring når det i loven står at justeringen av 1G, skal justeres kun for avvik mellom forventet og faktisk lønn de siste to år.
Det betyr i prinsippet at det faktisk ikke blir medregnet prisvekst.

Det hjelper ikke mye at det for hvert år skal reguleres etter prisvekst, når det står tydelig at: 

§1-4"Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres med virkning fra 1. mai hvert år. Det framgår av andre ledd at grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten. Endringen fra 2011 innebærer at det ikke lenger er Stortinget som fastsetter grunnbeløpet, men Kongen i Statsråd. Det er ikke lagt opp til noen annen utvikling i grunnbeløpet enn tidligere."

Prinsippene for reguleringen har fram til 2011 ikke vært nedfelt i loven, og grunnbeløpet har i stedet blitt fastsatt gjennom stortingsvedtak. Stortinget har endret retningslinjene for reguleringen flere ganger siden 1967. På 1970-tallet ble prisjustering samt et ”velstandstillegg” lagt til grunn, på 1990-tallet var retningslinjen at reguleringen skulle være ”om lag” som lønnsutviklingen, og fra 2003 skulle den være minst på linje med lønnsutviklingen. Det har også forekommet at grunnbeløpet har blitt justert flere ganger pr. år.

"§ 1-4 Tredje ledd - Grunnlag for regulering av grunnbeløpet

[Endret 1/11]

Grunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet skal være forventet lønnsutvikling i reguleringsåret justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år.

§ 1-4 Fjerde ledd - Forskriftshjemmel

[Tilføyd 1/11]

Det er gitt forskrift ved kongelig resolusjon til utfylling og gjennomføring av regulering av alderspensjon og av grunnbeløpet i folketrygden. Forskriften ble fastsatt 22.12.2009. Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2011. Forskriften er kommentert i rundskrivet til § 19-14."

Informasjon om G, fra regjeringen

 

"5.8.2 Regulering av pensjoner

Pensjon - regulering

Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Barnepensjon reguleres på tilsvarende måte. Når enken/enkemannen er 67 år og eldre reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet til måneden etter fylte 67 år.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven."

 

Oversikt over siste års lønns og prisvekst, samt endring i grunnbeløp

Vi velger her å starte med årets lønnsoppgjør, prisvekst, og økning i grunnbeløpet (1G)
Den lave økningen i årets grunnbeløp ( 1G) i år  begrunnes med i følge arbeids og sosialdepartementet: -"Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptening skal regulerast i samsvar med lønnsauken, justert for eventuelle avvik mellom forventa og faktisk lønnsauke to år tilbake i tid."
ssb, statistikk

 2017
Lønnsvekst: 2,5%. Grunnbeløp: 1,14. Prisvekst: pr. 9 juni: 2,1%  Differanse: -1,36%.

2016
Lønnsvekst: 1,6%. Grunnbeløpet: 2.78%. Prisvekst: 3,7%  Differanse: -1,18%

high_ta542115.jpg

2015
Lønnsvekst: 2.5%. Grunnbeløp: 1.92%. Prisvekst: 2,8% Differanse: 0,58%.

2014
Lønnsvekst: 3,2%. Grunnbeløp: 3,67%. Prisvekst: 2,0% Differanse: -0,47%.
(Kilder for lønnsvekst og prisvekst: SSB.)

Summert opp for lønnsvekst de siste 4, 3 og 2 år, i prosent er som følger: 9,8%, 7,3%, 4,1%.

Summert opp for økning 1G/inntektsvekst for uføre de siste 4,3, og 2 år:: 9.51%,8,37%,3,92%.

De siste to årene, lønnsvekst 7,3 - 1G 8,37. Substrakterer vi de beløpene, har man en differanse pålydende 1,07% i disfavør lønnsvekst.

Den faktiske økningen % for lønnsmottakere de siste 4 år er totalt på 9,8%.
Den faktiske økningen i % for uføretrygdede, regulering av grunnbeløpet de siste 4 år: 9,51%.
Totalt  sett så har uføretrygdede blitt underregulert med 0,29%, på de siste 4 årene.

Man kan også undre seg over at vi som har minst i fra før skal under reguleres. Hvorfor kan ikke de som har mest bli under regulert, da disse faktisk har råd til dette, samt at de knapt vil merke det. Da de har så høy inntekt i fra før.  Vi som har minst merker at vi sakker lengre bak ut, for hvert år som går. Vi er faktisk blitt den gruppen som har tapt IGJEN. Vi skjønner ikke hvorfor vi skal straffes gjentatte ganger. Er det ikke straff nok å bli satt av arbeidslivet pga sykdom, skade eller lyte?

En på  minsteuføretrygd gift ( 2.28G) vil få et tillegg på brutto kr 243,- pr mnd. Minste uføretrygd enslig (2.48G) brutto kr 264,- pr mnd.. Ung føretrygdet ektefelle/samboer (2.66G) brutto kr 283,- pr mnd. Ung ufør enslig (2.91G) brutto kr 310,- pr mnd. Det vil igjen si at siden man betaler høy skatt på uføretrygd, på lik linje med arbeidsføre, så vil de fleste sitte igjen med en økning i sin månedlige inntekt, i underkant av 200 kr ekstra pr måned. Dette står ikke i samsvar med hvor mye alle varer og tjenester stiger ifølge konsumprisindeksen for d.å.


 

Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre de uføre mer synlig, i samfunnet generelt, og hos Storting og  regjering.

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.

Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Uføres Landsorganisasjon ULO er et talerør for uføretrygdede

 

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.