Skattebegrensning etter skattelovens paragraf 17.4 faller bort for nye brukere.

photo-1454165804606-c3d57bc86b40.jpg


ULO har sett på raseringen av skattebegrensning for sårbare grupper i samfunnet.

I høst la regjeringen fram et forslag til Statsbudsjett for 2019, angående hvem som kan få eller søke om skattebegrensning etter skattelovens paragraf 17.4.

Regjeringen foreslår å lukke skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere. Eksisterende brukere skal fortsatt kunne søke om slik skattebegrensning.

Det foreslås ikke endringer i skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, det vil si for mottakere av gjenlevendeytelser fra folketrygden (etterlatte).

Grunnen til at de ønsker at nye brukere ikke skal kunne søke etter denne skatteparagraf er som følger:

5.4.1 Innledning og sammendrag

Skattytere med lav inntekt og formue kan i dag på visse vilkår og etter en skjønnsmessig vurdering få skatten begrenset, se skatteloven § 17-4. Skattyter må selv søke om slik skattebegrensning ved innlevering av skattemeldingen.

Ulike regler om skattebegrensning har tidligere omfattet store grupper skattytere, men har blitt gradvis avviklet de senere årene, blant annet på grunn av ønsket om å motivere til arbeidsdeltakelse. Høy arbeidsdeltakelse bidrar til å trygge velferdssamfunnet og en jevn fordeling. Den skjønnsmessige skattebegrensningsregelen benyttes nå i stor grad av unge trygdemottakere, i all hovedsak mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og tilstrømmingen til ordningen øker. Dette er grupper som det er særskilt viktig å bevare og styrke arbeidsinsentivene for. Videre er størrelsen på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fastsatt med en forutsetning om at ytelsene skattlegges som lønnsinntekt på ordinær måte, uten skattebegrensning.

For å styrke arbeidsinsentivene for unge trygdemottakere foreslår regjeringen å lukke skattebegrensningsregelen i § 17-4 for nye brukere. Dette bidrar også til å bevare virkningene av uførereformen og innebærer administrative forenklinger for Skatteetaten. Det foreslås samtidig at ordningen videreføres for eksisterende brukere.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 17-4 nytt femte ledd. Endringen foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018. Virkningstidspunktet må ses i lys av at vedtakene om skattebegrensning for 2018 først fattes i 2019.

Dette handler om alt annet enn velferd, da velferd handler om å ivareta alle i et samfunn og i stor grad verne de svakeste gruppene. En av de mest sårbare gruppene i dagens samfunn er de uføre. Sykdom er ikke noe et menneske skal straffes eller usynliggjøres for om en vil ha likerett og likeverd i Norge. Når det gjelder å ta fra uføre muligheten til å søke om skattebegrensning, så er det det siste og endelige vedtaket politikerene gjør for å flagge at syke mennesker vil vi ikke ha.

Å si at alle kan jobbe er et hån mot enkeltmennesket, og et hån mot spesialister og helsevesen. Å ettergå om reformer og enkeltbestemmelser oppnår flere i arbeidslivet -blir ikke ilagt viktighet, fordi målet bare helliggjør middelet som er å sette krav til at uføre skal ha plikter som en frisk og rettigheter som en frisk. At en ikke klarer å komme innunder godene, og ikke klarer å utfører pliktene spiller ingen rolle. Alle kan, er det gjentakende mantraet.

Det brukes et utall millioner på kontroller og flere byråkrater. Alt blir skyggelagt i mantraet: “Det skal lønne seg å jobbe!” Selv om uføre er en sårbar gruppe så er det en erfaringsmessig og klok gruppe. De uføre har sett og ser hva som skjer - først ble særfradraget for store sykdomskostnader skrellet vekk , deretter inntektbasert skattebegrensning ( skattelovens paragraf 17.1), og nå for nye brukere - behovsprøvd skattebegrensning (skattelovens paragraf 17.4) Når en “utilsiktet” unngår å øke andre ordninger i reformen som bostøtte ol, da vet man nok til å skjønne at dagens politikere ikke vil de uføre vel. Egne feil og mangler med påfølgende skatteoverskridelser eller gjennom uakseptabel oppførsel eller kritikkverdige uttaler bare ristes av de skuldrene. Det er på tide, om ikke annet enn en av dagens politikere stopper opp, og tenker på hva meningen med et demokrati er. Samt meningen med en Grunnlov er- og hvilket ansvar politikerene skal bære gjennom holdninger og verdier.

På regjeringens nettside står det som følger:

Endringer i regelverk fra 1. januar 2019
Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden vil du finne en oversikt over noen av de viktigste endringene fra 1. januar 2019.
Skattebegrensning
Muligheten for å søke skjønnsmessig skattebegrensning ved liten skatteevne avskjæres for nye skattytere. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2018. Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 5.4 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 5.4.

Her får altså ikke nye brukere som faktisk kommer under de foregående og faktisk eksisterende regler søke om skattebegrensning. Da det igjen gjør at man blir motivert til å jobbe om man ikke får skattebegrensning.

Dersom politikerene vikerlig ønsker at uføre med dårlig økonomi skal bli friskere og jobbe litt, er det viktig å minne om at utrygghet og store bekymringer om økonomien forverrer alle personers helse- uføre er ikke noe unntak. Når mennesker med svekket økonomi og svekket helse sliter med å kunne bo trygt, og ha nok mat og medisiner, fører ikke dette til bedring av helsesituasjonen. Dermed fører det heller ikke til at flere uføre kan jobbe. Politikerene burde nå, 4 år etter reformen ha klart å se at sanksjonene mot uføre ikke gjør uføre friskere og i mer stand til å jobbe. Det er ikke skatten som bestemmer om du kan jobbe eller ikke, det er ei heller viljen. Det er helsen, og det at man nå får enda mindre å leve for blir følgelig nok helsen bedre? Man blir ergo friskere ved å bli tynt økonomisk? Er det det som er intensjonen? Vi i ULO ser heller at intensjonen er å spare penger på de som lite har, for å betjene de som mye har. Det står jo svart på hvitt at dette vil øke provenyet med 15 millioner kroner. Da kan man undre seg over hvem som får disse skattekronene de som har lite har betalt inn, av sin allerede lave inntekt, og som faktisk ikke skulle ha betalt inn - men fått igjen ved å søke om skattebegrensning.

At tilstrømmingen øker av nye brukere som søker om skattebegrensning er ikke noe rart i det hele tatt, da vi nå er blitt flinkere til å informere hverandre om denne regelen. Det er mange som har kommet under disse reglene, men ikke vist om at de hadde krav om å søke etter denne, da de ikke har blitt informert av de rette instanser om nettopp denne skatteregelen. Det er feil å stoppe denne regelen for nye brukere, da de som søker har et stort behov å få lettet på sine skatteutgifter, da skatt og inntekt ikke står i forhold til hverandre, når man skatter som man er i full jobb. Det er en god grunn til at man enten er blitt ufør eller er i en avklaringsfase på AAP. Man må huske på at man da går ned dramatisk i inntekt på begge disse ytelser. Før uførereformen trådde i kraft den 1/1-15, var det mange som fikk automatisk tilsendt Frikort i fra Skatteetaten, ergo man hadde så lav inntekt at man ikke hadde noen form for skatteevne - 0 skatteevne. Med at bruttoinntekten økte den dagen uførereformen trådde i kraft, vil det ikke si at man dermed fikk mer på konto eller at man fikk en sterkere skatteevne. Man må ikke glemme at mange faktisk gikk kraftig i minus med denne endringen, at man fikk flere hundre kroner mindre utbetalt pr måned. Da skatten spiste opp hele tillegget pluss mer, slik at man satt med tap. Vi kan vår matte og den går ikke opp, samme hvordan man vrir og vender på den med fine ord. Husk på at uføre og de som går på AAP samt de med lav økonomi, lever også av nettoinntekten, og ikke bruttoinntekten. Det står også at det er i hovedsak unge uføre som søker om skattebegrensning, men det er mange som har vært i ordinær arbeid som var lavtlønnet og faktisk får mindre utbetalt enn unge uføre får utbetalt. Det hadde mao vært veldig informativt å fått sett tallene på hvem som faktisk søker på skattebegrensing.

Det er underlig å høre samt lese om de skatteletter regjeringen har gitt til folk flest. Hva er de som har lite? Er ikke de folk flest? Er det ikke de som har lite som virkelig trenger skattelette? Eller mener regjeringen at det er kun de som har mye og har helse til å jobbe skal ha denne letten, fordi de har så lite at de har et stort behov for å betale mindre i skatt? I vår virkelighet er det de som har lite som trenger et løft, og ikke de som ikke vet hvor de skal gjøre av pengene sine.

Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

2017-04-0523 (1).jpg

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her