Skatt og uføretrygd

credit-squeeze-522549_960_720[1].jpg

Slik startet det, og slik har det gått. 
Sitat i fra Finansdepartementet, Statsbudsjett  2013, Stoltenberg regjering ll. -

4.1 Innledning og sammendrag

“Folketrygdens uførepensjon skal erstattes av ny uføretrygd fra 2015. Stortingets vedtak om at brutto ytelsen for nye uføre fra 2015 skal økes til 66 pst. av tidligere inntekt (opp til 6 G) forutsetter at ny uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uførepensjon skal også konverteres til ny uføretrygd som skattlegges som lønn. Med like skatteregler for lønn og uføreytelser vil det bli enklere å kombinere arbeid og trygd. Det blir enklere å gjennomskue de økonomiske konsekvensene av å bli ufør og av å arbeide mens man mottar uføretrygd.
 

Les: Det blir enklere å gjennomskue de økonomiske konsekvensene av å bli ufør.
Selvklart leser alle friske seg opp på hvor mye man går ned i inntekt, før man “velger” å bli ufør. Da har man jo en valgmulighet. Vil jeg være frisk eller vil jeg være syk? Nei du! Slik er dessverre ikke virkeligheten.  Den sykdommen, lyten eller skaden kan man dessverre ikke forutse, samme hvor mye man ser inn i spåkulen. Hadde man hatt et valg, så hadde man valgt bort både sykdom og uføretrygd. Man hadde valgt å jobbe igjen.  Å bli uføretrygdet er det ingen som ønsker eller velger. Vi som er blitt ufrivillig ufør, hadde ingen valg. Selv om det nesten kan virke sånn på både politikere og regjering, at vi faktisk hadde og har det. 
 

Vi i ULO tørr spørre om følgende:
Har Storting og Regjering hatt en spørreundersøkelse, på hvordan det gikk med Uførereformen? Da mener vi, direkte fra en som er ufør, og som har prøvd seg i en liten stilling, og tjent noen tusen lapper over grensen som er satt. For de som ble ufør før 1/1-15 kr 60.000,- (denne blir satt til 0,4G 1/1-19), for de som ble ufør etter 1/1-15 0,4G. Tidligere kunne man tjene 1G. Man kan undre seg på hvorfor man tok bort denne grensen, og reduserte den til 0.4G, for de som ikke er i VTA bedrifter. De kan til 1/1-19 tjene 1G. Det som er så merkverdig, at de som jobber i en VTA bedrift, tjener i snitt, i  underkant av 0..4 G pr år  Er det derfor man har satt denne grensen for alle?

coins-1015125_960_720[1].jpg

Har dere spurt om det er så enkelt som man vil ha det til? Med å regne ut kompensasjon, og å ha to satser på skattekort, en for uføre og en for jobb. Er dette å ha oversikt og kontroll på økonomien? Når man er frisk så har man det ene skattekortet, man slipper å regne ut hvor mye man må betale tilbake, om man jobber over et gitt beløp eller grense om du vil. Ergo, det er enklere å være frisk, å forholde seg til den faste lønnen man får hver måned. Man slipper å hele tiden tenke på, tenk om jeg jobber over grensen, hvor mye vil jeg ta måtte betale tilbake av det jeg tjente over grensen? Dette skaper bare stress for den enkelte. Da det ikke er forutsigbart. Den satte grense er det, men denne er veldig lav. Man kan ikke jobbe mange timene før man når de 60.000/37000 kronene. En utilsiktet virkning i fra regjeringen side er at vi har fått tilbakemelding på at dette regelverket hindrer og ikke fremmer å få uføre noen timer ut i jobb. Dette er motsatt av den intensjonen reformen og arbeidslinjen  skulle ha. Dette er også en grunn til at de som styrer i dette landet bør henvende seg til dem som har fått reformen tredd over hodet, og som lever i den virkeligheten det er. 

Jobber man over grensen, så må man betale dette tilbake. Man blir da med andre ord “ straffet” økonomisk av å gå over grensen. Alle har ikke samme lønn i arbeidslivet, dog har heller ikke uføre den samme utbetalingen i uføretrygd.
Uføretrygdede har  også forskjellig bakgrunn i arbeidslivet. Noen har hatt høye stillinger, høy kompetanse, som igjen gir høy lønn på kortere tid, enn de som har hatt en lavere stilling, lave lønn og har hatt lavere kompetanse vil gjøre. Da denne vil bruke lengre tid å komme opp i samme sum.

Her kan man lese om det å jobbe utenom uføretrygden, og der kan man se hvor *oversiktlig* det hele er. Da kan man først gjøre seg opp en mening over hvor enkelt det er å kombinere jobb og uføretrygd. 

Skatt

Uførepensjon fra folketrygden endret navn  til uføretrygd den 1/1-2015, da Uførereformen trådde i kraft, samme dag. Ikke ble det bare et navnebytte, det ble også bestemt at nå skulle vi beskattes på samme måte som arbeidstakere og friske. Det igjen betydde at fradrag for uførhet forsvant-  Særfradrag for 100% ufør var pålydene kr 32004,- pr år. Noen får enda dette fradraget, men da på disse betingelser:

Fradrag for uførhet

Det er gitt overgangsregler for en begrenset gruppe skattytere. Reglene gjelder for inntektsårene 2015, 2016 og 2017.

Overgangsreglene kan gjelde deg dersom:
Du fikk et halvt særfradrag for uførhet i 2014 uten å få uførepensjon fra folketrygden. Dette gjelder således bare for deg som i 2014 mottok uførepensjon etter andre lover enn folketrygden fordi din  ervervsevne var satt ned med mindre enn 2/3, og som ikke samtidig mottok arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Du fortsatt bare mottar uførepensjon etter andre lover enn folketrygdloven fordi din ervervsevne er satt ned med mindre enn 2/3. Det er i tillegg et vilkår at du ikke samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Særfradrag etter overgangsreglene gis bare til og med den måneden skattyter fyller 67 år. Oppfyller du vilkårene her, kan du få særfradrag med 334 kroner for hver måned for inntektsåret 2017.

Noe som er veldig merkelig. Hvorfor skal de som ikke har mottatt uføretrygd i fra folketrygden få dette fradraget, da de fikk dette fradraget før Uførereformen og navnebytte også. Hvorfor får ikke alle uføre dette fradraget? Vi er da ikke blitt mindre uføre, selv om vi nå beskattes på lik linje med den vanlige lønnsmottaker. Vi fikk jo nettopp dette fradraget på grunn av at vi er uføre, og har en mye lavere inntekt enn når vi var friske og ute i full jobb. Vi har også mer utgifter i form av behandlinger og medisiner. Med andre ord, det er ikke gratis å være syk. Vi kan også tillegge at når det gjelder den enkeltes helse, så vil en kunne se at konsekvensen for den enkelte kan bli at de må velge vegg behandlinger og/-eller medisiner samt oppfølgning i helsesystemet fordi de ikke har mulighet til å koste dette når en ikke får fradrag for slike utgifter lengre. Dett er ikke forebygging, men vil tvert i mot medvirke til å femme en dårligere helse, samt et større trykk på et allerede sprengt helsevesen. 

Trygdeavgift

Satsen på trygdeavgiften for uføretrygd er den samme som for lønnsinntekt. Satsen for lønnsinntekt/uføretrygd er på  8,2 prosent.

Minstefradrag
Satsene og beløpsgrensene for minstefradraget er de samme som for lønnsinntekt. For 2018 er satsen for lønnsinntekt 45%. Minstefradraget for 2018 utgjør maksimalt 97610 kroner.

Fradrag for gjeldsrenter
Gjeldsrente fradraget  ble også kraftig redusert for den enkelte uføretrygd mottaker. Den gikk ned i fra 55% til 27% i 2015 og er nå for 2018 pålydende 23%. 

Trinnskatt

På toppen av det hele ble trinnskatten innført i 2016. Dette igjen gjorde store negative utslag i den enkeltes økonomi.

Trinnskatten for personlige skattytere beregnes i den enkeltes persons lønnsinntekt og tilsvarende inntekter som erstatter lønnsinntekt, f.eks. sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og pensjon. Trinnskatten består av fire trinn. For de første 164 100 kroner av personinntekten din skal
du ikke betale trinnskatt.

Inntekten mellom 0 - 169 000 kroner Ingen trinnskatt
Trinn 1 Inntekten mellom 169 000 – 237 900 kroner1,4 % trinnskatt
Trinn 2 Inntekten mellom 237 900 – 598 050 kroner3,3 %  trinnskatt
Trinn 3Inntekten mellom 598 050 – 962 050 kroner12,4 % trinnskatt  *
Trinn 4Inntekten over  962 050 kroner15,4 % trinnskatt
* bosatte i Finnmark og Nord-Troms 10,4 %

Du kan lese mer om trinnskatten her.

Foreldrefradrag
Dette gjelder foreldre som har hatt utgifter til barnepass for barn de bor sammen med og barnet er yngre enn 12 år i inntektsåret. Det kan være utgifter til:

  • barnehage
  • dagmamma
  • skolefritidsordning/idrettsfritidsordning
  • kjøring til og fra disse hvis det er en omvei til jobben
  • betaling for formidling av barnepasstjenester

Fradragsrett for kostnader til fritidsordning utenom skolefritidsordningen gjelder fritidstilbud i regi av klubber og foreninger med aktiviteter innenfor f.eks. idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkår at ordningen må være etablert som et fullverdig alternativ til skolefritidsordning på barneskole, både med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregår i helg eller på kveldstid eller kun i skoleferien gis det ikke fradrag. Se mer om alternativ fritidsordning her

Posten gjelder også foreldre som har hatt tilsynsutgifter til barn som er 12 år eller eldre når barnet har særskilt behov for omsorg og pleie på grunn av handikap eller lignende.

Det gis ikke fradrag for utgifter til kost/mat.

Skattebegrensning
Ordningen med skattebegrensning for uføre er opphevet fra 2015.
Finansdepartementet fastsatte i forskrift 19. desember 2014 nr 1860 om skattefradrag for uføre, en treårig overgangsordning for å lette overgang til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for en nærmere angitt gruppe uførepensjonister som fikk en betydelig nedgang i inntekten etter skatt. Her kan du lese om overgangsregelen.  

Her var det mange som ikke kom inn under denne ordningen, selv om de i følge  skatteetaten skulle ha vært det, da alle kriterier var innfridd. Vi fikk ikke en bedre økonomi av denne reformen, derimot verre. Vi som hadde fått frikort på skatt, på grunn av for lav skatteevne, vi fikk nå mere å betale i skatt. Selv om uføretrygden hadde gått opp. Tillegget vi fikk, ble spist opp av den høye skatten vi fikk. Vi gikk rett og slett i minus. For mange var det som å gå flere år tilbake i inntekt. Ergo, man fikk ikke en bedre skatteevne av Uførereformen.

Det var også flere som søkte om skattebegrensning  på grunn av lav alminnelig inntekt  i 2016 for skatteåret 2015. Flere fikk et standardskriv om at de ikke var berettiget til å søke om skattebegrensning på lav alminnelig inntekt, på grunn av uførereformen, og at uføre ikke kunne søke om dette lengre. Vi ringte skatteetaten, og samme svar ble gitt det. “Er du ikke under skattebegrensnings regelen, så har du ei heller lov å søke om skattebegrensning på lav alminnelig inntekt. Vi var flere som alikevel året etter søkte om dette, og vi fikk medhold både for skatteåret 2015 og 2016. Vi kunne søke om skattebegrensning for lav alminnelig inntekt etter paragraf 17-4. Det er nok mange som har tenkt som de mange andre som fikk avslag i 2015, at de ikke orker å søke på nytt, da de nok sikkert ikke får medhold. Til disse vil vi be om at søker på nytt. Vi må også nevne at etter mange fikk dette standardbrevet i fra skatteetaten, så har ikke denne etat opplyst i ettertid om at dette er feilinformasjon i fra myndighetenes side. En ville tenkt at i et demokratisk velferdssystem med klare lover og regler, så skulle  det ikke være så vanskelig å sende et nytt brev med rett informasjon til dem som fikk feil info.  


 

Dette står det på skatteetaten om hvem som kan søke skattebegrensning for lav alminnelig inntekt:

1.1 Hvem som har krav på skattebegrensning

1.1.1 GENERELT

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17-1, omfatter skattytere som mottar følgende ytelser

  • overgangsstønad etter ftrl. § 16-7 (tidligere familiepleier)

  • overgangsstønad etter ftrl. 17-6 (gjenlevende ektefelle)

  • pensjon etter ftrl. § 16-7 (tidligere familiepleier)

  • pensjon etter ftrl. § 17-5 (gjenlevende ektefelle

1.1.2 OVERGANGSREGEL - UFØRE

For uføre som for inntektsåret 2015 fikk en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgang til ny uføretrygd og endret skattlegging av uføreytelser, er det gitt overgangsregler i forskrift 19. desember 2014 nr. 1860 om skattefradrag for uføre. Overgangsreglene gjelder til og med inntektsåret 2017. Overgangsordningen gjelder ifølge forskriften § 2 for skattytere som

  • har mottatt uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd fra folketrygden i 2015 fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, eller

  • har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse i 2014 og 2015 fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, men uten å fylle vilkårene for uføreytelse fra folketrygden

Skattyter som etter 1. januar 2015 har fått innvilget rett til uførepensjon med virkning fra før 1. januar 2015 omfattes ikke av overgangsregelen, jf. forskriften § 2 annet ledd.I tillegg må skattyter

  • ha fått skattebegrensning etter sktl. § 17-1 første ledd bokstav a for inntektsåret 2014, og ville fått skattebegrensning for inntektsåret 2015 etter forskriften § 4 annet ledd bokstav b jf. § 3, og

  • ha høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter i både 2014 og 2015. Er skattyter gift, tas det utgangspunkt i ektefellenes samlede kapitalutgifter og kapitalinntekter. Ektefellene må til sammen ha minst én krone mer i kapitalutgifter enn kapitalinntekter jf. forskriften § 3.

For inntektsåret 2015 skulle skattefradraget settes til nedgang i inntekt etter skatt beregnet etter forskriften § 4, fratrukket kr 4 000. Maksimalt skattefradrag var kr 100 000. For inntektsåret 2017 gis fradrag med 33 % av det fradraget som er gitt for inntektsåret 2015. Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn summen av inntektsskatter og trygdeavgift. Ubenyttet beløp kan ikke fremføres til senere fradrag eller overføres til ektefellen, jf.

forskriften § 5. Uføretrygdede som fylte 67 år i løpet av 2016 får ikke skattefradrag for 2017.Samboere som mottar uføreytelser har ikke lenger meldeplikt etter ftrl. § 25-4 og skal behandles som enslige.
 

1.2 Inntektsgrenser

1.2.1 GENERELT

Skattytere som faller inn under reglene om skattebegrensning, har krav på at det ikke fastsettes skatt på alminnelig inntekt eller at skatten reduseres dersom alminnelig inntekt før fradrag for særfradrag, men med visse korreksjoner, jf. sktl. § 17-1 tredje ledd og § 17-2, ikke overstiger visse beløpsgrenser, jf. sktl. § 17-1 annet ledd. Ved prøvingen av om vilkårene for skattebegrensning etter sktl. § 17-1 er oppfylt brukes samme korrigerte inntekt som benyttes som beregningsgrunnlag for selve reduksjonen, se nedenfor. Denne prøvingen gjøres maskinelt.Ektefellers inntekt skal i utgangspunktet fastsettes hver for seg ved skattebegrensningen. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene skattlegges felles eller særskilt, jf. sktl. § 17-2 første ledd.Etter SSV § 6-4 utgjør beløpsgrensene:

147.450 kr for enslige

135.550 kr for gifte

1.2.2 INNTEKT OVER GRENSEN
Når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter korrigeringer som nevnt nedenfor) overstiger inntektsgrensene, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlag, jf. sktl. § 17-1 annet ledd.

Hvordan søker om skattebegrensning

Skattebegrensning ved liten skatteevne gis ikke automatisk. Du må selv legg inn tilleggsopplysninger  om dette i skattemeldingen post 5.0, tilleggsopplysninger. Det vil vanligvis være behov for opplysninger om husleie, strøm, forsikring og andre faste utgifter.

Fra Lovdata:
§ 17-4.Begrensning ved liten skatteevne

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for arbeidsuføre, og ønsker å bidra for mennesker som er under AAP

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

1499179149262.jpg
  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

 

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.
     

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.