Store sosiale reformer bør evalueres i ettertid!

Regjeringen innførte en ny uførereform i januar 2015, en gjennomføring som hadde sitt utgangspunkt i et vedtak fra 2011.

Den har sitt ideelle utgangspunkt i at det skal bli lettere, som ufør å få jobbe mer i fremtiden, uten at det skal få konsekvenser for trygden. En evaluering var ønsket, og skulle komme, det var forutsetningen.

Så skjedde det noe merkelig.
Det ble dørgende stille fra politikerhold om konsekvenser og ringvirkninger av en av de største reformene i moderne tid, som man skulle tro skulle være et gledens budskap til en utsatt gruppe i vår velferdsstat. Noe den beklageligvis nok viser seg å ikke ha vært.

Denne evalueringen er nå ved et enkelt pennestrøk ansett som unødvendig fra våre politikere, så den kommer mest sannsynlig ikke. En evaluering av reformen kunne gjerne de uføre selv ha stått for, de vet hva den betød i praksis og kjenner det på kroppen hver dag. Den alldeles utmerkede organisasjonen Uføres Landsorganisasjon ULO, som ble unnfanget som et resultat av reformen, er blitt større enn Norges Fotballforbund i antall likerklikk., og på deres FB- sider ser man altså hvor kunnskapen egentlig sitter. Her er mye detaljert og realitetsbasert kunnskap å hente.

Hva står man tilbake med? En uførereform vil berøre flere hundre tusen mennesker. Først tok de alldeles feil i sin tro på at det er så mange uføre som i det hele tatt har restarbeidsevne, og feil også i tanken på at det sto et arbeidsmarked klare med åpne armer for å ta i mot dem. Det er ikke tilrettelagt for det, tanken var god, men gjennomføringen pr. i dag umulig. Allerede her var reformen kommer skjevt ut. Reformen førte dessverre til at minst 127 000 uføre mennesker fikk mindre til utbetaling i trygd enn før 2011, som følge av nye beregningsgrunnlag med andre ord. Den har ringvirkninger og blir forsterket av omveltninger i bostøtte, kutt i rettigheter hos fysioterapi hos kronisk syke, forandringer i fradrag ved skyss til leger og spesialister, behandling av multihandikappede mennesker, fjerning av særfradrag, økning i egenandeler for tjenester beregnet fra bruttoinntekt, med mer. Listen er større , den er ubehagelig lengre.

Det menneskelige aspekt er det verste. Det blåser en kjøligere vind over Norge.
Hvorfor politikerne lar denne kalde utviklingen seile ubemerket videre, uten at noen griper inn, forstår jeg ikke. Men den største frustrasjonen ligger altså i at de ikke svarer på spørsmål rundt reformen en gang, det er arrogant. Reformen er opplest og vedtatt,ferdig med det.

Det fører faktisk til økt angst, frustrasjon og økt sykdomsbilde hos svake grupper. Tryggheten ble dårligere med ny reform, det er ikke en velferdsstat verdig, og vi bør i alle fall ha politikere som står for det de har gjennomført, det er ikke for mye forlangt.

En ønsker et samfunn med respekt alle veier.

Rolf Lindkvist, aktivt og engasjert medlem av ULO

Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?
Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak for å gjøre de uføre mer synlige både i samfunnet generelt, og hos regjering.
Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget. Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere. Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

ULO er et talerør for de uføretrygdede.

  • Vi står sammen for et verdig liv.
  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.
  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.
  • Vi kjemper for å bli hørt.
     

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.
Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.
Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.