Fradrag for store sykdomsutgifter, foreslåes gitt til uføre som VELGER å slutte å være syke!

Like før julen gjorde sitt inntog i fjor, ble  det jaktet på diverse detaljer i statsbudsjettet for 2017. Detaljene gjaldt egentlig bostøtten, men plutselig så spratt da "fradrag for store sykdomsutgifter" rett foran nesa. Fangsten ble undersøkt, og det ble raskt konkludert med at dette ble vanskelig å fordøye på kort tid. Dermed ble det klippet, limt og lagt på "frysa", inntil tiden strakk til for nærmere iakttakelse og "dissekering" av "byttet".

Når Hegnar.no så skrev om "En helt syk skattefelle" på sin side 3 april, som jo omhandler akkurat dette "byttet", om enn med en annen vinkling (i artikkelen virker journalisten overrasket over urettferdigheten, ved dette særfradragets overgangsregler.. noe vi uføre ikke lenger er særlig overrasket over).
Vel, det fikk oss til å tenke vi at det var på tide å trylle frem litt ekstra tid og krefter, og grave litt i frysa. 
Etter å ha lest kapitlene (i vedlagte lenker, knyttet til sitatene lenger ned i saken), som angår frdraget for store sykdomsutgifter, forstår vi det slik at om at:
"de på trygd" vil blir motivert til å gå ut i jobb, dersom gevinsten er å få tilbake sine rettigheter med fradrag for store sykdomsutgifter...

Med andre ord:

  • Du har mest sannsynlig fått en trygd du ikke fortjener, dersom du har store sykdomsutgifter.
  • Våre folkevalgte er, til tross for at du mest sannsynlig har lurt til deg uføretrygd, likevel villige til å gi deg litt ekstra for "sykdommen", dersom du velger å jobbe igjen. 
  • Dersom du har fortjent trygden du får, anser politikerne deg, som såpass lite verdifull for samfunnet, at du får seile din egen sjø.

Hvorfor skriver vi dette? Jo på bakgrunn av hva vi har lest, og her er et utdrag av noen av sitatene fra statsbudsjettet 2017 (står også uthevet i sitatene som følger i helhet lenger ned i saken)

  • "...særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet. En slik ordning kunne vært et tidsbegrenset fradrag i skattesystemet ved overgang fra trygd til arbeid."
  • "Et eventuelt fradrag som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen, det måtte fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres. Det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag..."
  • "Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund."
  • Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet.

Det er sannelig ikke godt å si hva som er mest horribelt med dette fradraget. Er det:

  • Den usannsynlig lange tiden det tar å utrede og finne en løsning?
    • Hvor mange år, med gode utbetalinger til komitemedlemmer må til- for å finne en god løsning?
  • Den urettferdige skattesmellen, som Hegnar.no tar opp. Altså hvorfor er det kun de som mottok fradraget i 2010/20111, som får fradrag?
    •  Hvorfor er dette fradraget stoppet, før en ny ordning var på plass? Er det virkelig så ufattelig vanskelig å forstå behovet også til de som har fått utgiftene påført seg og sin økonomi de siste 5-6 åra?
  • Den bakenforliggende, og svært alvorlig syke holdningen, som disse såkalt "folkevalgte" har til uføre mennesker?
    • Det er rett og slett til å bli kvalm av! Ja, det minner da ganske mye om trakassering og stempling av uføre, som de reneste lystløgnerne! 
    • Mener virkelig politikere at NAV, leger, og spesialister -kjører folk gjennom et lite menneskevennlig NAV-system, med all verdens finurlige regler. Og likevel så får folk innvilget en urettmessig uføretrygd? 
    • Eller er det slik at politikere tror det er bare å ta en telefong til NAV, og si, "Heisann, nå gidder ikke jeg å jobbe mer, så jeg velger meg uføretrygd!"?
  • Den ekstremt vonde viljen våre politikere har, for å gi litt lettelser til mennesker med særdeles store sykdomsutgifter?
    • Det blir utvist velviljer til skatteletter for friske folk, for de som har mye- men blir en syk, og må betale store summer av egen lomme, da skal det ikke noen skattelettelser inn i bildet.. 

 

 

Her ser en virkelig regjeringens, og sikkert mange andres syn på uføre. Det er faktisk sånn at en mister litt ord en kan bruke, eller de egner seg vel hvertfall ikke på trykk, de ordene en finner.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.



Videre under her, ligger sitatene vi har hentet fra statsbudsjettet, tillegget fra 2014 og høringsnotatet. 


Dette er for mange, tungt lesestoff, men- faktisk ikke av det verste vi har sett, med tanke på instansene som har produsert dette.
Vi vil på det sterkeste oppfordre til å lese sitatene vi har lagt ved her, og gjerne følge lenker også.


Det er på tide at noen og enhver nå våkner opp, og ser de folkevalgtes holdning til til mennesker som er rammet av sykdom, skade eller lyte.
I tillegg til å sperre opp øynene, og se hvordan det kan komme til å skape enda større forskjeller på syk og frisk, eller fattig og rik (for det blir vel egentlig regelen , mer enn unntaket fremover, at syke mennesker blir de fattige. ) 



"Den nedre grensen for særfradraget for store sykdomsutgifter holdes også nominelt uendret. I tilleggsproposisjonen for 2014 ble det varslet at regjeringen ville utrede en ny ordning med sikte på å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og at særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet. En slik ordning kunne vært et tidsbegrenset fradrag i skattesystemet ved overgang fra trygd til arbeid. Det framgår av tilleggsproposisjonen at en slik ordning forutsettes å være enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for skattemyndighetene.

Det er imidlertid krevende å utforme et slikt fradrag som er treffsikkert, men uten betydelige administrative kostnader. Det må baseres på objektive kriterier for tildeling av fradraget, og en må unngå at skattemyndighetene må foreta helsefaglige vurderinger, som var en viktig årsak til de store utfordringene med særfradraget for store sykdomsutgifter. Et eventuelt fradrag måtte dermed gis på grunnlag av tredjepartsopplysninger. Dette tilsier at personer som skulle kunne kreve fradraget, måtte ha mottatt en form for offentlig ytelse, for eksempel fra NAV.

Et eventuelt fradrag som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen, det måtte fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres. Det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag. Det måtte gjøres en løpende vurdering av yrkesdeltakelsen opp mot vilkårene for fradraget. De administrative kostnadene ved et slikt fradrag ville blitt høye.

Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund. Den største hindringen for økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede er mulighetene til å få hel- og deltidsjobber som er tilrettelagt for denne gruppen. Regjeringen varslet i Prop. 39 L (2014 – 2015) økt bruk av virkemidler for å motivere arbeidsgivere til i større grad å ansette utsatte grupper. Blant annet er bruken av lønnstilskudd trappet opp. De midlertidige lønnstilskuddsordningene er endret, og det er innført en ny varig lønnstilskuddsordning for brukere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer fortløpende NAVs innsats overfor arbeidssøkere som har behov for arbeidsrettet bistand.

Generelt er det et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet er i utgangspunktet lite egnet til å yte målrettet støtte til spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper bør ytes som direkte støtte gjennom tilskuddsordninger, og ikke gjennom skattesystemet.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet. Det vises til Skattemeldingen punkt 6.6 om omlegging av fradragsstrukturen og innføring av et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag.

Det vises til tabell 1.5 for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen."
http://www.statsbudsjettet.no/…/D…/5-Personskatt-for-ovrig-/

står under "5.5.6 andre grenser og fradrag"


Følgende sto om særfradraget for store sykdomsutgifter, i tillegg for budsjettet 2014:



 "I regjeringserklæringen slås det fast at særfradraget  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-1-ls-tillegg-1-2013-2014/id745306/sec3
for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Særfradragsordningen slik den var utformet, er imidlertid et eksempel på at skattesystemet
egner seg dårlig for kompliserte fradragsordninger der en ikke kan basere seg på innrapportering av tredjepartsopplysninger. Ordningen har vært svært krevende å forholde seg til for både skattyterne og skattemyndighetene. Skatteetaten har anslått at 100 årsverk har vært brukt på denne ordningen alene.
Regjeringen vil derfor utrede en ny fradragsordning. Ordningen skal ha samme økonomiske omfang som det særfradraget har i 2013, men være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet. Det er viktig at en ny ordning er enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for ligningsmyndighetene. Inntil en ny ordning er ferdig utredet vil regjeringen videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med de reglene som gjelder i 2013.
Dette innebærer i utgangspunktet at Stoltenberg II-regjeringens forslag til økninger på budsjettets utgiftsside i 2014 som er direkte koblet til utfasingen, trekkes.
En videreføring av særfradraget for sykdomsutgifter på 2013-nivå får dermed i utgangspunktet ingen provenyvirkning. Om lag 10 mill. kroner av den bokførte virkningen på skattesiden av utfasingen av særfradragsordningen i 2013 kommer i 2014. I tillegg sikrer omprioriteringer under tannhelsefeltet at de foreslåtte bevilgningene til tannhelsetiltak videreføres. Den foreslåtte utgiftsøkningen til styrking av tilskudd til tilpasning av bolig trekkes. For en nærmere omtale av hvordan endringene påvirker utgiftssiden vises det til omtalen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) under omtalen av Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 2711, post 72) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kap. 581, post 79).
Videreføring av særfradraget med de reglene som gjelder for inntektsåret 2013 gjennomføres av Finansdepartementet ved endring i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter."





Vår jakt på særfradragsendringene fortsetter. 
Videre nedover her, er oppsummeringen i høringsnotatet.
Vi kan ikke se at det notatet henviser til det som står i tillegget for 2014, eller i årets statsbudsjett) :



I kapittel 13 vurderer arbeidsgruppen alternativer hvor særfradragsordningen avvikles helt. Gruppen går her gjennom de ulike formålene som er tilgodesett i særfradragsordningen, basert på undersøkelsen av dagens særfradragsordning i kapittel 10, og vurderer i hvilken grad de samme formålene kan ivaretas gjennom eksisterende støtteordninger, basert på omtalen i kapittel 6. Summen av fradragsverdien av eksisterende særfradragsordning (skatteutgiften) er til sammen anslått til 363 mill. kroner i 2010. Gruppen foreslår at ved en oppheving av særfradragsordningen kan disse midlene brukes til å styrke eksisterende støtteordninger der det finnes hensiktsmessige ordninger som fanger opp tilsvarende formål, og at midlene for øvrig anvendes til prioriterte helse- og sosialformål. Dette kan gi følgende anvendelse:
 137 mill. kroner til økt tannlegerefusjon.
 23 mill. kroner til å styrke Husbankens tilskuddsordning for boligtilpasning.
 4 mill. kroner til å øke rammene for Statens behandlingsreiser.
 Dette gir 198 mill. kroner som kan brukes på prioriterte helse- og sosialformål, herunder eventuelt merbruk på formålene nevnt i denne listen.


Arbeidsgruppens mindretall, medlemmet fra Helse- og omsorgsdepartementet, foreslår at 25 mill. kroner av disse kan brukes til å utvide vilkårene for å dekke merutgifter til kost under grunnstønadsordningen. I kapittel 14 vurderer arbeidsgruppen hvilke endringer som bør gjøres dersom en velger å beholde særfradrag for store sykdomsutgifter i skattesystemet. Arbeidsgruppen foreslår i begrenset grad endringer i de generelle vilkårene for å få særfradrag, men
Side 170 foreslår at visse utgiftsformål tas ut også om en velger å beholde en ordning med inntektsfradrag for sykdomsutgifter:

 Gruppen foreslår i hovedsak å beholde dagens grunnvilkår for å kreve fradrag men foreslår å endre formuleringen til ”varig sykdom eller svakhet” for å få
klarere fram i ordlyden at varighetskravet også gjelder sykdom.
 Det foreslås ikke endringer i kravet til dokumentasjon av sykdom eller svakhet.Utgangspunktet vil fortsatt være at det kreves legeattest hvert år, med unntak for kroniske sykdommer.
 Arbeidsgruppen mener det er rimelig å beholde dagens nedre beløpsgrense på 9 180 kroner. Særfradragsordningen er innrettet mot store sykdomsutgifter, og arbeidsgruppen mener dette er en praktisk grense for hva som skal regnes som ”usedvanlig store sykdomsutgifter”.
 En bør vurdere å innføre en øvre, årlig grense for hvor stort særfradrag den enkelte skattyter kan få, avhengig av hvilke formål som blir værende igjen i
særfradragsordningen.
 Gruppen foreslår ikke endringer i kravet til dokumentasjon eller sannsynliggjøring av fradragsberettigede utgifter.
 Arbeidsgruppen har sett nærmere på grensen mellom hva som anses som alminnelige privatutgifter og fradragsberettigede sykdomsutgifter. Gruppen
foreslår her ikke konkrete regelendringer, men peker på at utgifter som er blitt vanlige i befolkningen som helhet, ikke kan karakteriseres som sykdomsutgifter,
og at det ellers ved vurderingen av om en anskaffelse skal anses som en sykdomsutgift, bør legges vekt på om den avhjelper følgene av skattyters
sykdomstilstand i det daglige.
 Arbeidsgruppen foreslår at det ryddes opp i særfradragsordningen, ved at enkelte utgiftsformål tas ut av ordningen.

Dette er formål som i dag er fradragsberettigede, men som arbeidsgruppen mener ikke bør gi rett til særfradrag ved en eventuell videreføring av særfradragsordningen:

o Egenandeler: Etter arbeidsgruppens vurdering er det rimelig å avvikle særfradrag for egenandeler der staten har fastsatt nasjonale
skjermingsordninger gjennom egenandelstak.
o Egenbetalinger under minstebeløpet i bidragsordningen: Denne ordningen fungerer som en skjermingsordning ved at staten som hovedregel dekker
90 prosent av utgiftene over 1600 kroner til bestemte formål. Etter arbeidsgruppens vurdering er det også rimelig å avvikle fradragsretten for
slike egenbetalinger i de tilfeller skattyter mottar bidrag etter folketrygdloven § 5-22.
o Formål som dekkes gjennom grunnstønaden: Gruppen foreslår også at formål som inngår i grunnstønaden etter folketrygdloven § 6-3 fjernes fra
særfradragsordningen i skattesystemet. Arbeidsgruppens forslag medfører i praksis at det ikke gis fradrag for følgende utgifter:

 merutgifter til drift av tekniske hjelpemidler
Side 171
 merutgifter til transport, herunder drift av bil
 utgifter til hold av førerhund
 merutgifter til telefon
 merutgifter ved bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
 merutgifter ved slitasje på klær og sengetøy, og
 merutgifter til kost. Forslaget om å nekte fradrag for merutgifter til kost omfatter også kosttilskudd og andre naturpreparater som ikke er naturlegemidler.
Arbeidsgruppens mindretall, medlemmet fra Helse- og omsorgsdepartementet, viser til at grunnstønaden stiller krav til diett og dermed setter strengere
krav til merutgifter til kost enn det særfradragsordningen setter. En logisk konsekvens av å avvikle særfradraget på dette området, burde derfor være
å utvide vilkårene i grunn- og hjelpestønaden. Uten en slik utvidelse av vilkårene i grunnstønaden, innebærer flertallets forslag i realiteten at store
grupper, blant annet de fleste diabetikere, mister en skattemessig fordel uten at de vil kunne oppnå grunnstønad med dagens vilkår.

o Boligformål: Utgifter til tilrettelegging eller ombygging av bolig inngår i dagens særfradragsordning. På dette området har Husbanken en
behovsprøvd tilskuddsordning, hvor det gis støtte til ombygginger og tilpasninger av bolig. I tillegg ytes det gjennom folketrygden stønad til
tekniske hjelpemidler ved tilrettelegging for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, herunder blant annet stønad til tilrettelegging i boligen.
Siden dette formålet dermed dekkes gjennom to andre ordninger, mener arbeidsgruppen at tilrettelegging eller ombygging av bolig bør
tas ut av særfradragsordningen, samtidig som midlene som frigjøres på skattesiden brukes til å styrke Husbankens tilskuddsordning.
Arbeidsgruppen påpeker imidlertid at Husbankens tilskuddsordning trolig vil andre personer til gode enn de som i dag får særfradrag for
utgifter til boligformål. Dette er fordi Husbankens ordning er behovsprøvd, mens skattytere som får særfradrag vil måtte ha tilstrekkelig økonomi til å dekke utgiften selv. Arbeidsgruppen understreker samtidig at stønad gjennom ovennevnte ordning i folketrygden gis uavhengig av inntekt, slik at personer som ikke får tilskudd av Husbanken vil kunne få stønad gjennom denne ordningen, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Arbeidsgruppens mindretall,
medlemmene fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, mener det er en forutsetning at Husbankens tilskuddordning til
tilpasning av bolig styrkes for å støtte forslaget om å fjerne ombygging og tilpasning av bolig fra særfradragsordningen. Uten en slik styrking, bør området etter mindretallets syn fortsatt beholdes i særfradragsordningen.

https://www.regjeringen.no/.../horingsnotat...


Sånn kort og godt, kan en fastslå at høringssvar som har blitt gitt fra Behandlere (leger etc) og organisasjoner for diverse "sykdommer", rett og slett ikke har blitt hørt.. De er alle tydelige på to ting, det ene er at flertallsforslaget til abeidsgruppen er for dårlig utredet, og at avvikling av særfradraget ikke er fornuftig- men som flere påpeker, det burde vært utviklet regelverk på dette, slik at også de med lavest inntekt får hjelp til store utgifter.. 
(en kan jo bli forbanna ja.. og dette beviser jo at leder av fysioterapiforbundet, hadde rett i at det virket som om høringssvar enten ikke ble lest eller hensyntatt, ref uttalelse i media ang "diagnoselisten")


Hva kan så du som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre de uføre mer synlig, i samfunnet generelt, og hos Storting og  regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.

Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

Uføres Landsorganisasjon ULO er et talerør for uføretrygdede

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at de uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.


Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.