ULOs observasjoner i fremlagt statsbudsjett for 2018

papir.jpg

Den 12.oktober ble statsbudsjettet for 2018 lagt fram. Dette er ikke vedtatt ennå, så vi må fortsatt regne med en del endringer når statsbudsjettet skal forhandles på Stortinget. Vi i ULO`s styre og arbeidsteam har lest side opp og side ned. Og i fellesskap samlet en del av statsbudsjettets innhold som vi mener kan berøre/ha en innvirkning for arbeidsuføre.

Vi mener det er bedre å ta seg tid til en grundig gjennomgang, enn å kunne publisere samtidig med pressen. Målet med våre observasjoner, og kommentarer, er å kunne formidle mest mulig til uføre om punkter i statsbudsjettet, som har innvirkning på den enkeltes liv.

Er uføre en minoritet som hverken bør sees eller høres? Statsbudsjettet kan jo nærmest virke som et dokument på akkurat det..

 

ASD s1 proposisjonen om budsjettet
Her kan du se hele dokumentet, når det nå er lagt ut på departementets side som Søkbart budsjett på ASD 

  • Økt bevilgning til uføretrygd. Ikke til hver enkelt individ, men totalsum pga forventet økning av uføre i Norge i 2018.
    Sitat fra side 141 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet "Utgiftsveksten skyldes i hovedsak økning i grunnbeløpet, samt en økning i antall mottakere av uføretrygd. Økning i grunnbeløpet i folketrygden i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2016 bidrar med en utgiftsøkning på om lag 2,5 pst. Utover økningen i grunnbeløpet skyldes utgiftsveksten hovedsakelig økt antall mottakere, som bidrar til en vekst på om lag 2 pst. I 1. halvår 2017 er det regnskapsført utgifter på 41 195 mill. kroner til uføretrygd. Dette innebærer en vekst på 4,1 pst. i forhold til samme periode i 2016"
    Lenke til statsbudsjettet på regjeringen.no: Om økte bevilgninger til uføretrygd

  • Kutt i bidrag til medisiner på hvit resept (også omtalt som bidragsordningen). Det legges opp til at det fremover ikke skal være mulig å få dekket hvite resepters utgifter etter "bidragsordningen". Nye pasienter skal ikke få tilgang, mens de som tidligere har hatt bidrag for hvit resept, etter søknad i en del tilfeller kan få det. 
    ULO anbefaler på det sterkeste alle om å sette seg inn i dette, dersom en har mye utgifter på resepter som ikke dekkes av blå-resept ordningen. Husk at får du da søkt  og innvilget i 2017, vil du kunne ha mulighet videre også. 
    Les mer om resepter og bidragsordningen på Helse og Omsorgsdep. statsbudsjett poster HER Og les også hva ordningen innebærer på HELFO.
    Sitat fra Helfo : "Helfo yter i disse tilfellene bidrag til utgifter til helsetjenester som ellers ikke er dekket av folketrygden eller andre lover. Hvilke tjenester dette er fremgår av rundskriv til folketrygdloven § 5-22. Når du har betalt mer enn 1 825 kroner i 2017 (1 775 kroner i 2016)  i et kalenderår, kan du søke Helfo om å få dekket 90 prosent som overstiger denne summen (egenbetalingen). I noen tilfeller kan du få dekket mer enn dette." sitat slutt. 

  • Egenandel 1 og egenandel 2 øker med henholdsvis 53 og 35 kroner. Det vil bli en økning på 1,8 pst for en del av tjenestene, noe øker 1 januar, andre øker fra 1 juli. 
    Lenke til statsbudsjettet på regjeringen.no: Om egenandeler

  • Tannlegebehandling knyttet til egenandelskort 2. Færre vil få tannlegebehandling i forhold til egenandelskort 2. Det foreslås å stramme inn på regelverket, og dette vil føre til en forventet innsparing på 30 millioner. Det er rett og slett tragisk å lese, da meget store deler av befolkningen i Norge, ikke kun uføre, ønsker tannlegebehandling inn i egenandelsordningen, som en del av "vanlig helsetjenester".
    Sitat fra del 2, post 75 "Det foreslås presiseringer i vilkårene for stønadsordningen til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Praktiseringen av stønadsordningen har gått langt ut over det som har vært de forutsatte vilkår i regelverket for stønad. Presiseringen vil gjøre det mer tydelig hvilke tilstander som faller/ikke faller inn under ordningen, og dermed gjøre det mer forutsigbart for tannlegene og for pasientene. Slike presiseringer vil også forenkle Helfo sine kontroller av tannlegenes bruk av stønadsordningen. Det anslås at presiseringen av vilkårene vil medføre en innsparing for folketrygden på om lag 30 mill. kroner. Samtidig foreslås det å styrke fylkeskommunenes tilbud til tortur- og overgrepsofre og til personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling) med til sammen 10 mill. kroner. Dette vil også gi en bedre styring med bruken av midlene overfor målgruppen."
    Lenke til omtale om endringer i statsbudsjettet om tannlegebehandling

    • Det fylkeskommunale tilbudet for tortur og overgrepsutsatte med odontofobi, foreslås å styrkes med 10 millioner. Her er det verd å merke seg at de respektive fylker styrer tilbudet, og det er store forskjeller i hvem som får tilbudet. 
      Lenke til omtale om tilrettelagt tannbehandling i statsbudsjettet.

  • Skattefradraget for store sykdomsutgifter har de fremdeles ikke klart å komme til en ny ordning på- dermed fortsetter reglene for i fjor, året før, året før der osv- inn i det nye året. Og alle som ikke hadde rukket å få innvilget dette for mange år siden, har per i dag altså ingen økonomisk hjelp, eller noe fradrag til disse utgiftene.
    Lenke til skatteetaten om særfradrag for store sykdomsutgifter/overgangsregelen

  • Bostøtte.Det foreslås ingen nye endringer i bostøtte for kommende år.

    • Også overgangsreglene etter uførereformen består som de har gjort i 3 år.
      Det er bra for de enkelte uføre som hadde bostøtte innvilget før 01.01.15., og dermed får beholde bostøtten pga overgangsreglene.
      - Men er uheldig for de som var uføre før reformen, og ikke kom innunder overgangsreglene.  Dersom de har hatt en endring i sin boligsituasjon, får de ikke bostøtte- til tross for samme inntekt som øvrige. 
      -Det samme gjelder de som har fått innvilget uføretrygd etter 01.01.15.
      Det er ingen tvil om at bostøttens regelverk per i dag, rammer uføre sterkt. Uføre, som andre lever av nettoinntekten, det er ikke hensyntatt etter uførereformen, i forhold til bostøtte. Dermed rammes mange uføre med lav nettoinntekt, av manglende bostøtte. En støtte de ville ha fått som pensjonister med samme nettoinntekt. 

    • Det er slik at en enslig pensjonist med 189.000 kr brutto i året, betaler ikke skatt, og får dermed utbetalt 15.750 kr hver måned. Pensjonisten får i tillegg 1.345 kr i bostøtte. Dette skjer fordi de fremdeles er under et eget "skatteregime" for pensjonister. 
      En enslig ufør med tilsvarende netto utbetaling, fikk pga uførerefomen økt sin brutto, og har akkurat det samme å leve for som pensjonisten. Men den uføre får 0 kr i bostøtte. For mennesker med lav inntekt, er 1.345 kr mye penger. 
      -Det er underlig at noe av uførereformen begrunnes med problematikken rundt to skattesystemer, da det faktisk ser ut til å fungere helt greit med to systemer, bare mottaker er over 67 år ?? 
      -Men totalt sett rammes flere og flere uføre og pensjonister av manglende bostøtte, uten økt inntekt. Dette skjer fordi bostøtten baserer seg på boutgifter 20 år tilbake i tid. En kan da spekulere i om regjeringen har som mål å stryke hele bostøtteordningen på sikt, og skape bosituasjon for de med samfunnets laveste inntekt, enda mer utrygg?

    • Det er skremmende å se at det ikke kommer konkrete ordninger, som sørger for at mennesker med 2 ukers intervaller i sin utbetaling (eks AAP), ikke har fått en særregel, slik at utbetalingsdato ikke skal ramme en utbetaling av bostøtte fordi det tilsynelatende ser ut som om en får mye mer utbetalt dersom utbetalingen faller på 1, 15 og 29 en mnd. 

  • Skattelette av alminnelig inntekt ( fra 24% til 23%) men trinnskatten økes.
    Lenke fra regjeringens budsjettsider om trinnskatten om alminnelig skatt
    Hvilken betydning dette får for deg, kan du nok i stor grad få ved f.eks bruke "smarte pengers" skattekalkulator for 2017 og 2018  Din side, og hos Skatteetaten kan du og forholdsvis enkelt gjøre beregninger. 

    • Ut fra våre beregninger, ser det ut som at skatteletten begynner på ca 1.500 kr for inntekter under 240.000 kr pr år, 260.000 pr år gir ca 1.800 i skattelette, 300.000 kr gir ca 2.000. Vi gjorde et lite hopp opp til 950.000 kr pr år, og ser da at skatteletten har økt til ca 5.000 pr år ved denne inntekten. I alle beregninger vi har foretatt er det kun tatt høyde for en enslig person, som leier bolig, og ikke har fradrag utover standard. 
      Om de med minst inntekt, egentlig sitter igjen med noe ekstra etter andre justeringer i budsjettet totalt sett- det er nok en annen sak. Og med tidligere års prisvekst, kontra økning i grunnbeløpet, er nok sannsynligheten stor for at uføre ikke ender ut på "pluss-siden" i 2018 heller. 

    • skatteklasse 2 blir fjernet. Regjeringen mener dette skal styrke likestilling, arbeidsdeltakelse, integrering og bekjempelse av fattigdom.
      Lenke  Skatteklasse 2

    • Det er verd å merke seg at merverdiavgift øker med 2%, noe som ikke i enkelttilfeller merkes så mye. Men når en tar tog/buss, går på noen kulturarrangement, får økning i NRK lisens pga dette osv. Så er nok spørsmålet nok en gang: Er det en reell skattelette? Eller er det en "ommøblering", som gjør at noen tror det er skatteletter?

  • Helsekø skal reduseres ( 3 sykehus skal bygges/oppgraderes). Det foreslås økte bevilgninger til bl.a lån, for å bygge/oppgradere sykehus. Les gjerne mer om det her på Helse og omsorgsdep. budsjett for 2018

  • Mer penger til klagesaker i helsevesenet. Del 2 budsjettomtaler Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten: Sitat" Samfunnsoppdrag
    Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av sekretariatene til Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda). I tillegg er ansvaret for definerte klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo overført. Det er kun sekretariatene som er slått sammen. De enkelte nemndene består, og deres oppgaver og uavhengige stilling er opprettholdt
    ." 
    Lenke til Helse og omsorgsdep. budsjett for 2018

  • Starte forsøk med primærhelseteam rundt pasienter som har sammensatte behov. Det er et pilotprosjekt som utvides, og det settes av 55 mill. i budsjettforslaget for 2018. Vi legger ved lenke til budsjettbeskrivelse og en artikkel om prosjektet. 
    Lenke til Primærhelseteam i budsjettet.
    Lenke til artikkel i Dagbladet august 2017, om primærhelseteam

  • Varig tilrettelagt arbeid.Side 124 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet. sitat fra rapport: "Det er gjennomført om lag 9 700 plasser i varig tilrettelagt arbeid i 2016. Dette er om lag som planlagt. I 1. halvår 2017 ble det gjennomført om lag 9 800 tiltaksplasser, hvorav om lag 8 200 i skjermet virksomhet og 1 600 plasser i ordinær virksomhet. Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. Fordi tilskuddet til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i skjermet virksomhet, har dette gitt rom for noen flere plasser enn det som beregningsteknisk var lagt til grunn. Per juni 2017 utgjør plasser i ordinær virksomhet om lag 16 pst. av alle plasser i varig tilrettelagt arbeid.
    Regjeringen ønsker å opprette tilsammen 200 flere plasser til arbeid for uføre, under varig tilrettelegging. Dette skal finansieres ved økt tilskudd, og en omprioritering av midler. Kommunene skal ha 25 pst av kostnaden.
    Statsbudsjettet på regjeringen.no om VTA

  • Pleiepengeordningen.1 oktober i år (2017) ble det innført nye regler for pleiepengeordningen. Dette videreføres, og budsjettposten er i samsvar med utgifter basert på det nye regelverket.  (s. 136 ASD s1 proposisjonen om budsjettet)
    Her er lenke til informasjon fra regjeringen (ikke relatert til statsbudsjettet) om pleiepengeordningen

  • Hjelpestønad, grunnstønad, hjelpemidler, stønad til bil osv.  ( fra s 144 til 150, ASD s1 proposisjonen om budsjettet) (se også side 248 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet)
    Det anbefales å lese disse sidene (144-150) i ASD s1 proposisjonen om budsjettet. Her kan du finne endringer som gjelder deg eller noen du kjenner. Enkelte poster vil få en økning, som bl.a lese og sekretær hjelp, parykk osv. 

    • Det er viktig å merke seg at regelverket for stønad til bil opprettholdes, dette medfører at de som ikke er i arbeid, ikke lenger får stønad til bil i gruppe 1. Dette har igjen ført til en større pågang på søknad for bil i gruppe 2, uten at det fører til at flere får gjennomslag for søknaden. Det betyr at mange uføre fortsetter å være isolert. Mens staten finner løsninger for å forhindre de som tidligere hadde rettigheter i gruppe 1, fra å søke i gruppe 2. (det gir jo mye merarbeid, når søknader som blir avslått kommer inn til en saksbehandler).

    • Hjelpemidler. Regjeringen foreslår å flytte ansvaret for hjelpemidler til kommunene. Dette vil føre til større ulikheter, da kommunenes økonomi vil bli retningsgivende. Dette er ikke hva fagfolk mener er beste løsning. Her kan du lese Fagforbundets uttalelse i fobindelse med høringen.
      Lenke FFO om hjelpemidler

    • Servicehund, til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Dette tilbudet skal styrkes, med ca 10 hunder pr år. Et prøveprosjekt viser at servicehunder kan være kostnadseffektive for personer med funksjonsnedsettelse. Det vil bli gitt stønad til anskaffelse, og hjelpestønad til dekning av utgifter til hold av servicehund. 
      (så langt vi kan se, er det ikke satset på psykiatrisk servicehund). Se s. 148-149 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet
      Styrking av servicehund til flere enn blinde/svaksynte. Det anbefales å lese mer om forsøket. (s 18 ASD s1 proposisjonen om budsjettet)
      Les mer om endringer i hjelpemidler osv på regjeringens side om statsbudsjett : Servicehund, parykk, sekretærhjelp, taleflyt

  • Innstramming av AAP. Sitat fra asd budsjett side 137 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet: "Regjeringen la 31. mars 2017 fram Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Alle lovforslagene ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 390 L (2016–2017). Endringene skal tre i kraft 1. januar 2018. Det vises til omtale av regelverksendringene under hovedmål 2"

  • Det forventes en nedgang på ca 3000 personer, på AAP for 2018, i forhold til 2017. Økning i budsjettforslaget skyldes økning av grunnbeløp, og ikke høyere ytelser. 
    Lenke  AAP

  • Fosterforeldre (s 18 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet)
    -Endringen gjelder for de som har AAP eller dagpenger- disse foreslås det å fjerne avkortningen på. Altså har det vært slik at det blir gjort avkortning i forhold til arbeidsgodtgjørelsen som fosterforeldre får. Det har rammet arbeidsløse, de som har fått AAP og uføre. 
    -Beklageligvis ser det ikke ut til at de enkelte uføre som har påtatt seg en slik stor samfunnsoppgave, skal få samme regelverk som andre. Avkortningen består for uføre med fosterbarn- faren er da at flere uføre ser seg nødt til å si opp avtalen, da avkortningen kan bli så stor at det rammer barnet. For de som ikke har satt seg helt inn i dette, kan det nevnes at for at fosterbarn skal kunne reise på ferie, med fosterfamilien- så må det betales av "egen lomme". Andre ting dekkes også for mange fosterforeldre av "egen lomme", noe som strengt tatt bli umulig når arbeidsgodtgjørelsen rammes kraftig av kompensasjonsgraden. 
    Lenke: Regjeringen: fjerner avkorting for fosterforeldre

  • Økt makspris i barnehagen med kr 110 pr mnd, nedre grense blir som i dag.
    Lenke til statsbudsjettet på regjeringen.no Om foreldrebetaling i barnehagen

  • Barnetrygdbeløpet kan vi ikke finne at oppjusteres, og blir dermed stående som den gjorde på 90- tallet. 

  • Regjeringen vil sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige forhold.
    Lenke til informasjon i statsbudsjettet om tilskudd til Nasjonal tilskuddsordning

  • Selvforsørgelse. "Det skal lønne seg å jobbe." Det legges vekt på at virkemidler og velferdsordninger utformes, dimensjoneres og tilrettelegges, for å styrke den enkeltes evne til selvforsørgelse.

    • Det skal følges mer konsekvent opp om reglene for bl.a dagpenger for arbeidsledige, for å styrke "lønnsomheten i å jobbe for den enkelte". Dette er ikke direkte knyttet til uføretrygd, men vi tar det likevel med, fordi vi kan være litt bekymret for at ULO på sikt kan komme til å få en del nye uføre som medlemmer, grunnet sanksjoner, hvor det ikke har vært fokus på menneskets helhetlige helse.
      Lenke dagpenger

    • Det vil finnes mange steder i budsjettet, der nettopp tiltak for "at det skal lønne seg å jobbe", vil fremkomme i budsjettposter. For uføre vet vi jo at reformen skulle gjøre det slik at uføre skulle finne det "mer attraktivt" å jobbe, samt at det skulle bli enklere. Lite tyder dog i rapporter på at uføre har blitt friskere av reformen. Og i rapporten som vi lenker til her: Sluttrapport, uførereformen konsekvenser for yrkesaktiviteten (den samme som det refereres til i ASD budsjettet), står det følgende: sitat "For det første er grunnlaget for å få innvilget ytelsen at arbeidsevnen er varig svekket som følge av helseproblemer. Mottakerne av uføretrygd har altså helseutfordringer som vil begrense i hvilken grad den enkelte kan delta i arbeidslivet, uavhengig av de økonomiske gevinstene man får ved å jobbe
      Sanksjoner ser altså ikke ut til å få flere i arbeid, eller flere til å bli friskere. Til tross for hva som står i rapporten,  velger regjeringen å fortsette med en overbevisning om at sanksjoner er løsningen for å få flere i arbeid.

  • Økning i bevilgninger til minstepensjon. S. 165 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet. Økningen skjer som følge av en oppjustering på kr 4.000 pr år, for enslige minstepensjonister, fra 1. september 2017. For gifte/samboende med minstenivå vil det bli en økning på kr 1.000 pr år. Selv om statsbudsjettet øker for 2018, er det altså ikke fordi det blir nye økninger for minstepensjonister i 2018. 
    Vi velger å ta dette med, da det årlig er flere uføre som går over på pensjon. Følgelig vil endringer i alderspensjon ha en innvirkning på uføres fremtid. 
    Lenke til budsjettposten på regjerning.no om minstepensjon.

    • Vi anbefaler de som nærmer seg alderspensjonist-tilværelse, om å lese på pensjonistforbundets sider også.

    • Vi nevner at økning ikke er gitt til uføre. ULO mener det er rett at denne økningen for pensjonister har kommet. Samtidig mener vi og at for enslige uføre, med laveste inntekt, bør det bli en økning på 20.000 kr brutto, slik at laveste uføretrygd for enslig, vil gi samme mulighet for livsopphold og bolig, som for minstepensjonist. (denne beregningen blir slik, da uføre ikke kan få bostøtte, og blir tapere, i forhold pensjonister)

  • NRK lisensen økes. Sitat: "Forslag til kringkastingsavgift for 2018. Kringkastingsavgiften foreslås til 2 657 kroner ekskl. merverdiavgift, og 2 922,7 kroner inkl. 10 pst. merverdiavgift , jf. forslag til vedtak VI, nr. 3."
    Lenke til budsjettposten, medieformål kapittel 334-339 fra proposisjonen.

  • Årsavgiften foreslås endret til trafikkforsikringsavgift, og fra 2018 vil den bli et tillegg i bilforsikringen. Det foreslås samtidig at elbiler ikke skal betale slik avgift. Vi i ULO tenker at det å gjøre unntak for enkelte, fordi de har økonomisk mulighet til å kjøpe en relativt ny bil- er både urimelig og uheldig. Det blir igjen mer å betale for de andre, som ikke har mulighet til å kjøpe elbil. Og årsavgiften er såvidt vi vet, en finansieringspost bl.a. til veier. Også elbiler trenger veier, i tillegg trengs det stor utbygging av ladestasjoner. 
    Lenke til budsjettposten på regjeringen.no om årsavgift/forsikringsavgift

  • For å finne mer om budsjettposter som dreier seg om tilleggspensjoner fra Statens pensjonskasse, kan du lese fra side 169 til side 176 i ASD s1 proposisjonen om budsjettet.

    Sitat: "Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:
    – Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.
    – Gruppelivsforsikring
    Arbeids- og sosialdepartementet
    – Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).
    – Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m. – Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).
    – Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.
    – Førtidspensjon.
    – Avtalefestet pensjon (AFP).
    – Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.
    – Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.
    – Vartpenger.
    "

  • Pendlerfradrag. Dette er ikke en post som rammer mange uføre, men vi ser på den som interessant. Det foreslås å fjerne kost/losji etter to år som pendler, fordi de mener da at folk må ha tilpasset seg. Samt å fjerne kostfradraget, dersom pendleren har tilgang på et kjøkken. Vi er spente på om dette også vil gjelde Stortingspolitikere, for det bør det vel? Derfor fant vi det interessant. 
    Lenke til regjeringens side for budsjett om pendlerfradrag


Del 3 i budsjettforslaget til ASD, er det omtaler av utvalgte temaer. Der er det blant annet skrevet en del om Grunnstønad, hjelpestønad osv. Det anbefales å lese mer om dette. Her er lenke til siden

 

Vi i ULO´s styre og arbeidsteam har ennå ikke klart å finne noe om

-Gjeninnføring/ evaluering av barnetillegget for de uføre.

-Forenkle regelverket for trekk i barnetillegg, ved inntekt utover uføretrygd. Vi i ULO er bekymret for om beregningsmåten for trekk i barnetillegget, kan forhindre enkelte fra å prøve en liten jobb ved siden av. Dersom en frykter store trekk året etter, fordi en ikke har forstått regelverket, vil det naturlig nok virke demotiverende. 

-Planer/ tanker om uføre som IKKE har restarbeidsevne.

-Planer for å motivere offentlige og private arbeidsgivere, til å ansette ustabil arbeidskraft, som uføre. 

-Hvordan regjeringen tenker å løse utfordringen med at enslige med lave inntekter, ikke er i stand til å kunne betjene bolig, forsikring, livsopphold og utgifter til sykdom. I tillegg til å ha et verdig sosialt liv.

-Evaluering/ oppretting av feilskjær ifbm uførereformen som trådte i kraft 01.01.2015.

-Revidering av Grunnbeløpet /1G ( som er retningsnålen på utregninger hos NAV).

-Løft i satsing rundt muskel- og skjelett problematikken i Norge. En stor andel uføre, er rammet av muskel- og skjelett problematikk, likevel kan vi ikke se at det blir lagt inn spesifikke tiltak for dette i 2018 budsjettet. Her er en lenke til hva Dagens medisin skriver om temaet.

 

 


Hva kan så du, som leser dette innlegget gjøre for å hjelpe?

Vi oppfordrer dere som leser dette å støtte vår sak, for å gjøre uføre mer synlig og akseptert, i samfunnet generelt- samt hos Storting og regjering.

Du kan være med på å gjøre vår organisasjon mer synlig, ved å like vår side, ved å dele dette innlegget, ved å snakke om ULO til venner og bekjente, ved å bli medlem i vår organisasjon, da vi trenger flere på laget.
Vi vokser sakte men sikkert, men vi trenger deg også. Hos oss er det plass til flere.
Ønsker du å gi en gave til ULO, verdsettes dette høyt.

 

2017-04-0523.jpg

ULO er et talerør for uføretrygdede

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

 

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.

  • Vi står sammen for et verdig liv.

  • Vi kjemper for de uføres rettigheter.

  • Vi kjemper for likeverd i samfunnet.

  • Vi kjemper for å bli hørt.

 

Om du ikke er ufør i dag, så vet man ikke hva morgendagen bringer.

Uførhet kan ramme hvem som helst, ung som gammel, og i hvilket som helst samfunnslag.

Bli med oss å kjempe for at uføres hverdag skal bli bedre.

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon, her.

 

Hvorfor bli medlem?

  • Du er uføretrygdet, 100%, gradert, eller på AAP.

  • Du har en i familien, en slektning eller en venn som er ufør.

  • Du ønsker en lovfestet rett til et trygt og verdig liv for arbeids-uføre.

  • Du ønsker å styrke likestilling mellom friske, og helt eller delvis uføre.

  • Du ønsker å bidra til å heve samfunnets kompetanse om uføres liv, ved å gi en mangfoldig stemme

  • Du ønsker et sted hvor du får ytret dine meninger om det å være ufør.

  • Du ønsker et felles talerør for uføre, som når frem til politikere og media.

  • Du krever en lov som forbyr diskriminering, pga sivilstand som ufør med laveste inntekt.

  • Du krever at enslige uføre (og på AAP) må få en kraftig oppjustering i inntekt, for å kunne leve et verdig liv.

  • Du vil vise samfunnet at uføre er gode ressurser i fellesskapet.
     

Du kan melde deg inn i Uføres Landsorganisasjon ULO, her.