Ufør 2016, ufør 2017 - alt går på repeat fra 2015

 

Når du på tv, og andre medier brått oppdager at du som syk, har blitt en byrde på statsbudsjettet - gir det ikke gode følelser

Ufør 2015

Jeg sitter idag foran et nettbrett og leser ivrig på spørsmål og kommentarer fra mine medmennesker.

Tenker høyt inni meg mens jeg leser:

Tenk hvor heldig du er!

Tenk for noen år tilbake fikk du "uførepensjon" som skulle sikre din videre inntekt slik du kunne leve et "noenlunde" normalt liv!
En inntektssikring som skulle gjøre det mulig å føle økonomisk trygghet i hverdagen, også da du plutselig stod utenfor arbeidslivet.

Tenk at du i et land som påberoper seg å være et av "verdens rikeste" land fikk denne tryggheten.

Tenk at du også i samme land og i 2015, plutselig skulle få vite at du var en byrde på budsjettet.

Tenk at du i 2015 har politikere som styrer dette land, og som går i tog mot mobbing, selv driver og mobber/ trakasserer en av de "svakeste" gruppene i samfunnet (de som ikke har noen som taler deres sak). Dvs vi er ikke "svake" vi er "sterke". Vi roper høyt at vi ikke kan godta at våre politikere tar fra oss forutsigbarheten, nattesøvnen og tryggheten i vår hverdag!

Tenk at mange av oss i 2015 må forsvare oss for "enkelte" av våre medmennesker pga vår rolle i samfunnet!

Tenk at det må vi jo skjønne, dette da de "nødvendigvis" ikke ser noen synlige feil ved oss!

Tenk at vi pga dette må skjønne at de kan "stigmatisere" en hel gruppe mennesker og greie dem som gruppe inn under en kam!

Tenk at som samfunn kan vi ikke godta forskjeller, alle som en må yte 110%!

Tenk at om de forstod at vår hverdag noen ganger krevde 120%! (Ikke minst i kampen mot det offentlige)!

Tenk at de yngre som vokser opp og som en gang skal styre og ta over dette samfunnet, i mange tilfeller blir indoktrinert til å tro at vi har et sugerør i statskassa, vi lever fett, ligger på sofaen, sitter på kafe, nyyyter hverdagen, dette fordi vi gidder ikke jobbe!

Tenk at den yngre generasjon nærmest blir "opplært" til å tro at skatten de betaler går til å gi oss uføre "vår lønn" og "vår velferd"!

Tenk at om de visste at vi, om vi var i fullt arbeid for 20 år siden, ville hatt høyere nettolønn pr mnd, enn vi idag har 20 år senere.

Eller "TENK" om våre respektive politikere kunne snudd denne trygdeforakten og gitt oss litt verdighet tilbake!

TENK om de kunne stått opp for en ellers "svak gruppe" hvor ingen taler deres sak og sagt stolt; "Vi påberoper oss å være et av verdens rikeste land, klart vi skal ha velferd, klart vi ikke skal glemme gruppene som har falt utenfor arbeidslivet av forskjellige årsaker det være seg sykdom, skade eller lyte. Klart vi skal stå opp for dem også, ikke minst ha rom for dem i vårt samfunn, de har tross alt en stemme, en stemme de gir oss ved viktige politiske valg da vi staker ut vår fremtid, klart vi skal inkludere dem i vårt samfunn og våre fremtidige planer.

Tenk, stemmen de har ga de oss for å ivareta deres og resten av landets befolkning sin hverdag!

Tenk, de er likestilte oss alle!

Tenk om det var slik vi opplevde 2015.

Tenk at dette var min drømmetenkning i 2015, som gjentok seg i 2016, og statsbudsjettet for neste år viser at gjentakelsen av drømmetenkningen kommer i 2017 også

Sveinung.