Rettigheter / NAV


1. Opptjening av pensjonspoeng

Lurer du på hvordan reglene for opptjening av pensjonspoeng av pensjonsgivende inntekt for personer på uføretrygd? Bestemmelsene her må ses i sammenheng med godskrivings-regelen i § 3-19 Se her.

2. Endringer i barnetillegget fra 2016

Les om endringene på Nav. Du kan også lese om reduksjon av barnetillegget p.g.a inntekt. Intektsgrensen kommer an på om foreldrene bor sammen osv.. Se her.

3. Grunnlaget for beregning av uføretrygd

Her finner du lovene, og plikten nav har til å velge det som er mest lønnsomt for mottager. Se rund-skrivet her.

4. Kompensasjonsgraden

Motivet bak kompensasjonsgraden er det at folk ikke skal være redde for å miste uføretrygden, fordi om de tjener over fribeløpet. Før var det slik at om en tjente en krone over fribeløpet, mistet folk tusenvis av kroner på uføretrygden, og måtte sette ned uføregraden. (men, det var også sånn før, at en kunne fryse uføregraden for noen år, dersom en ønsket å prøve å jobbe litt mer enn fribeløpet).
Nå har de innført kompensasjonsgrad, det vil altså si at det en tjener over fribeløpet (for uføre før 1/1-15, er det 60.000 i år), det blir det trukket en prosent av i trygdeutbetalingen. Kompensasjonsgraden er beregnet i forhold til hva en tjente før en ble ufør, og hva en har utbetalt som uføretrygd fra NAV.
Tjener du f.eks 70.000 kr, så kan du først trekke vekk fribeløpet, som er satt til en standard på 0,4G (her finnes e overgagsregel for de som hadde innvilget uføretrygd før 1/1-15). Det blir det overskytende beløpet, etter fratrekk av fribeløpet, det skal beregnes kompensasjon for. Har du 70% som kompensasjonsgrad, betyr det at av et beløp på 10.000 kr, skal NAV da trekke 7000 fra trygden din. Lønnen får du som vanlig i sin helhet - minus skatt, direkte til deg.

5. Justering av uføretrygden når en har inntekt ved siden av

6. Fritak fra egenandelen på frikort

Barn under 16 år betaler ikke egenandel.
Minstepensjonister og personer med supplerende stønad betaler ikke egenandel.
En må fremlegge dokumentasjon på dette.
Utbetalingskortet fra trygdeetaten er dokumentasjon for minstepensjonister. Dette gjelder for kalenderåret det er sendt, samt januar måned i påfølgende år.
Legemidler til behandling av en almenfarlig, smittsom sykdom er også fritatt egenandel.
Personer med yrkesskade som ønsker fritak fra å legge ut for egenandel ved avhenting av legemidler på blå resept, kan søke HELFO om et vedtak om årsakssammenheng.
Se øvrige bestemmelser og informasjon her.

7. Dagpenger fra Norge når du oppholder deg i et annet land i norden

Det er viktig å sette seg inn i reglene om stønad ved arbeidsledighet dersom man flytter mellom nordiske land.
Se her.

8. Regler for sykemelding når man er litt i jobb og samtidig 100% uføretrygdet

Man kan ha rettigheter også når man er 100% ufør , etter å ha vært ansatt i minimum 4 uker.
Man må minimum ha en inntekt på 50% av Grunnbeløpet, i 2015 kr. 45 034,-
Se forøvrig retningslinjene her.

9. Sosialtjenestens regler for å kreve tilbake penger de har gitt i stønad

De kan kreve refusjon av stønader gitt fra søknadsdato frem til søknaden er innvilget, iflg. Lov om sosiale tjenester, kap.4 § 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.
Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13.des.1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. Unntaket er nødhjelp.

10. Trygdeoppgjøret for 2015

Her kan du lese om det.

11. Frikort-ordningen

Her er retningslinjene.

12. Etterlatte-pensjon

Les mer om det på Nav.no.

13. Trygdetid

Som trygdetid regnes perioder med medlemskap i folketrygden som omfatter pensjons-kapitlene og år med pensjonspoeng. Det kan gis trygdetid for perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. Her er link til hovedreglene for dette.
Og her kan du lese mer

14. Grunnbeløpet (1G)

Grunnbeløpet justeres årlig i mai. F.o.m mai 2016 NOK 92.576,-

15. Regler for "ung ufør"

Unge uføre har i liten grad hatt mulighet til å ha inntekt. Ettersom uføretrygd skal være en erstatning for bortfalt inntekt på grunn av uførhet, gjelder egne regler for unge uføre. I praksis innebærer dette at unge uføre er sikret en minstesats som er høyere enn for andre.
Vilkårene for å få innvilget rettighet som ung ufør er at:
du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk sykdommen er klart dokumentert av lege / spesialist. du søker om rettigheter som ung ufør før fylte 36 år dersom du har vært yrkesaktiv i mer enn 50 % stilling etter fylte 26 år Rettigheter som ung ufør kommer til utbetaling som et tillegg til uføretrygden fra fylte 20 år. Sivilstand avgjør størrelsen på hva du kan få i minsteytelsen som ung ufør.
Hvis du bor sammen med ektefelle, partner eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 235 064 kroner før skatt (2,66 G). Er du ung ufør og enslig vil minste årlige ytelse være på 257 156 kroner før skatt (2,91 G).

16. Sykdommer/diagnoser som kan gi "ung uføre tillegg"

Her er det som står som eksempler for å få ung uføre tillegget nå etter at reglene ble endret til 26 år i 1998:
Alvorlig somatisk sykdom
[Endret 11/06, 11/09]
Alvorlig somatisk sykdom innebærer som hovedregel at tilstanden er klart objektivt dokumentert, og at den direkte begrunner et betydelig funksjonstap som forklarer varig reduksjon av inntekts-/arbeidsevnen . Det er ikke diagnosen alene, men alvorlighetsgraden av sykdomstilstanden og dens følgetilstander som er avgjørende.Eksempler på slike sykdomstilstander og funksjonssvikt kan være (LISTEN ER IKKE UTTØMMENDE):
Nedsatt funksjon som følge av alvorlige sykdommer i nervesystem eller muskelsystem, for eksempel alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese, lammelser eller lignende
Nedsatt hjertefunksjon, for eksempel pga medfødt uttalt hjertefeil
Nedsatt respirasjonsfunksjon, for eksempel pga cystisk fibrose
Alvorlig og utbredt hudsykdom, for eksempel sklerodermi.
Alvorlig leddlidelse som ved juvenil arthritt (leddgikt)
Betydelig sansetap, for eksempel blindhet eller døvhet
Alvorlig funksjonshemming pga mer diffuse og ikke klart dokumenterte lidelser, kan helt unntaksvis gi rett til garantert minste tilleggspensjon . Dette gjelder bare personer som allerede i meget ung alder har en alvorlig funksjonshemming, som på bakgrunn av lang dokumentert observasjonstid, må anses som varig. Det er en forutsetning i slike tilfeller at inntektsevnen er helt bortfalt slik at medlemmet har vært forhindret fra å opptjene pensjonsrettigheter på vanlig måte på grunn av sin sykdom. Ved tvilstilstander bør saken forelegges rådgivende overlege for vurdering.
Psykisk utviklingshemming
Funksjonsnivået må være så lavt at det hindrer vedkommende å delta i det åpne arbeidsmarkedet uten tilrettelegging.
Som eksempel kan nevnes psykisk utviklingshemmede som har hatt vernet arbeidsplass ved kommunalt syke- og aldershjem m.a.o. deltar på det åpne arbeidsmarkedet med tilrettelegging.
Alvorlige psykiske lidelser
[Endret 11/06, 11/09]
Psykisk sykdom må være diagnostisert og vurdert av spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri, eller av spesialist i klinisk psykologi . Den syke må være betydelig invalidisert både i dagligliv og i forhold til arbeidslivet.
Følgende psykiske sykdomstilstander gir ofte alvorlig funksjonssvikt. ( LISTEN ER IKKE UTTØMMENDE):
Kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni
Massive angst,- tvangs- og depressive lidelser
Alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser .
Autisme
Alvorlig grad av Asbergers syndrom
De alvorligste tilfellene av ADHD
Krav til dokumentasjon
[Endret 9/04]
Det må være klart medisinsk dokumentert at medlemmet ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Det må også dokumenteres at sykdommen har hatt stor betydning for medlemmets funksjonsevne.
Hvilken dokumentasjon som må foreligge for at vilkåret skal anses som oppfylt, vil variere ut fra sykdommens art. Ved lidelser som har vært vanskelig å diagnostisere fordi det ikke foreligger klare objektive funn, kreves det at dokumentasjonen strekker seg over en lengre observasjonsperiode.
Det fremgår av Ot.prp. nr. 8 (1996-97) at i tilfeller hvor det ikke har vært særlig kontakt med lege og annet helsepersonell før fylte 26 år, vil det i de aller fleste tilfeller være liten grunn til at medlemmet skal komme inn under garantiordningen.

17. Regler for grunnstønad

Her er retningslinjene (Nav.no)

18. Livsopphold og satser

Se retningslinjer her hos Statens innkrevingssentral.

19. Retningslinjer for de som har nedsatt arbeidsevne men helse til å jobbe litt

Her er retningslinjene for tids-ubestemt lønnstilskudd.

20. Stønad til bil

Fra 1.1.2015 er reglene strammet inn.
Du kan sjekke nærmere her om du har rett til bilstønad.

21. Trygderetten

Trygderetten er en nasjonal ankeinstans i saker om trygde-og pensjonsspørsmål.
Les mer om det på trygderetten.no

22. Stønader i Norge

Her er en oversikt over det som er i Norge av stønader fra 2015.

23. Endringer i barnetillegget for 2016

Dette kan du lese om på Navs hjemmeside
I lov om folketrygd Kap. 12-15 og 12-16 er regler for barnetillegg i 2015.
Her er selve lovendringen.

Fant du ikke svaret på ditt spørsmål?

Kontakt oss