Laila Sandbekk

Leder

Gjenvalgt som leder i 2017, for en periode.
Har vært leder fra oppstart av ULO, gjenvalgt i 2015. 

E-post: laila.sandbekk@ulo.no
Telefon:
Fylke: Vestfold

 

Presentasjon:

Født i 1968. Vår familie består av hunden Brutus, min sønn på 20 år, min niese på 17 år og meg. For å holde helsen best mulig, er hunden, fotoapparatet og skauen svært viktig for meg.

IMG_4824_easyHDR234 (2) (640x427).jpg
 

Er 100% ufør. Jeg ble 50% ufør i ung alder, og måtte til slutt og gi slipp på de siste 50% som arbeidsfør da jeg var 40 år. Diverse diagnoser som fører med seg ganske mye fysiske smerter, utmattelse, angst m.m. 

Utdannelsen startet med møbelsnekker, men helsen gjorde at jeg måtte gå nye veier. Utdannet meg videre til optisk servicetekniker i Kongsberg- helsen fortsatte å være "vrang", valgte ny retning på HIO, innen sosialpedagogikk, systemisk tenkning og annn pedagogikk. 
En del forskjellig arbeidserfaring har det blitt, hovedsaklig med mennesker og natur. 
Jeg har tidligere hatt styreverv i andre organisasjoner, og har vært klubbrådgiver i 4h, for en del år siden. 

Jeg ønsket å bidra i ULO fordi jeg i de senere årene har blitt mer og mer frustrert over andre mennesker og politikeres holdninger til mennesker som er arbeidsuføre. Uførereformen som ble innført i 2015, skapte et stort engasjement blant flere uføre, og jeg ble med å starte opp ULO. 
Politikerenes kampanjer om "at alle kan jobbe litt", og "det skal lønne seg å jobbe", er for meg, som har litt utdannelse, litt evne til refleksjoner, litt evne til å se mennesker- noe som gjør meg litt mer enn irritert. I slike budskap, ligger det en klar beskjed til samfunnet, om at de som ikke er i jobb pga sykdom, skade eller lyte- de bør ta seg sammen, og komme seg i jobb (altså de blir faktisk ikke trodd). Beskjeden om at det skal lønne seg å jobbe, er jo helt merkelig- for hvem i all verden er det som tror det lønner seg å være syk- og hvem i all verden er det som tror det er et bevisst valg? 

Samfunnet bør møte arbeidsuføre med respekt, jobbe for å inkludere de som ikke kan jobbe, se på hvordan arbeidsuføre kan få en god livskvalitet, når sykdom, skade eller lyte har "frarøvet" mennesker de "normale" mulighetene i samfunnet.  
I ethvert menneskes liv, frisk eller syk, er det slik at trygghet skaper vekst. Så enkelt er det. Utrygghet avler mer utrygghet, mer sykdom, mer frykt- og mest sannsynlig færre i jobb. Trygghet avler mer trygghet, mindre sykdom, mer glede, og mest sannsynlig flere i jobb.

Jeg synes ULO er en viktig start på en sterk stemme for arbeidsuføre i Norge. Det er viktig å skape en forståelse i samfunnet for at alle mennesker kan være en ressurs i samfunnet, dersom samfunnet ønsker det, og åpner opp for dette. Det gjøres selvsagt ved å skape trygghet, aom igjen gir bolig, stabil fornuftig økonomi til å få sunn mat, nødvendig klær og utstyr, tilgang på medisiner og utstyr, et godt sosialt liv. Når alt det grunnleggende er på plass, vil kanskje noen få så stor trygghet og stabilitet, at de kan klare å styrke helsen nok til å jobbe litt. Andre vil ikke få det, men de vil bli gode medmennesker og ressurser i samfunnet på andre måter. 

Det er ikke lett å fatte seg i korthet, når en er engasjert- men jeg avslutter her ved å oppfordre alle uføre til å bli med å bygge en sterk felles stemme i samfunnet, og selvsagt til å heve hodet når du har en god dag, og er utenfor døren din en liten tur!