regjeringen

Forskjellene blir større, selv om det påstås hardnakket at de minker.

bench560435.jpg

Som Wegard Harsvik skriver i denne artikkelen i fra Agenda Magasin : Vis meg ditt budsjett og jeg skal si deg hvem du er.

Denne artikkelen belyser hvordan klasseskillene vi hadde for ikke så mange tiår siden, nå har gjenoppstått med nåværende regjering. De som har lite har skal få og har fått mindre. De som trenger støtte og hjelp får ikke den støtten og hjelpen de trenger etter norsk trygdelov, da lover og regler endres, den ene etter den andre. Lover, regler og støtteordninger som i sin tid var vedtatt for mennesker som var i en sårbar situasjon, være seg syk, arbeidssøkende, lav inntekt har fått frarøvet den ene goden etter den andre. Dette er ikke goder i den forstand at de får ekstra, men nok til å klare seg økonomisk. Det snakkes så fint om inkludering og mindre forskjeller, men sannheten er helt den motsatte.

Vi som er uføre har merket at økonomien har endret seg til det negative etter at det ble regjeringskifte. Vi har ikke fått det romsligere økonomisk, heller mye trangere. Utgiftene har ikke gått ned, men derimot gått opp ganske så kraftig. Det samme gjelder mennesker som er i en sårbar situasjon mtp sykdom og avklaring mot AAP og uføretrygd. Istedenfor å støtte og hjelpe, blir den ene støtteordningen etter den andre innsskrenket inn eller tatt helt bort. Da det menes at å ta bort deler av økonomiske støtteordninger motiverer til å bli friskere og helt eller delvis komme ut i jobb igjen. Dette kan vi ikke kalle for inkludering, heller ekskludering. Det kan menes og synes, endres og vedtas, men det er de som trenger hjelp og støtte som føler og merker på både lommebok og helse hva dette innebærer av ekstra belastninger. Har man en sterk økonomi og er frisk, merker man ikke noe til de endringer som foretas. Om man merker det så gjør det ikke så store innhugg i økonomien, samt at man kan jobbe ekstra for å tjene inn igjen det man må betale ekstra i avgifts/skatteøkninger. Denne muligheten har ikke kronisk syke mennesker. Det virker som om det å være ufør eller syk er noe man velger, derfor må man som sagt over motivere til å bli friskere, slik at man kan komme i jobb igjen. Så enkelt er det dessverre ikke. En sykdom blir ikke bedre ved at man får mindre å rutte med, det gjør den derimot verre. Legetimer, behandlinger,medisiner, bolig, strøm, mat osv koster ikke mindre for et menneske som er blitt ufrivillig syk eller ufør. Alt koster det samme, men på en mye mindre inntekt.